Piemonte i Italia: 5 høydepunkter fra Barolo til fjellandsbyer

Piemonte i Italia: 5 høydepunkter fra Barolo til fjellandsbyer er skrevet av  Jacob Gowland Jørgensen.

Piemonte er alt du vet - og mange ukjente hjørner

Italia er et uvanlig langt land, og helt oppe i hjørnet mot Sveits og Frankrike ligger en region som få har besøkt, men mange har smakt.

For det er her i Piemonte de verdenskjente flaskene Barolo, Moscato d'Asti og Barbaresco har sitt hjem, og hvor den sorte trøffelen trives. Og ja, det er også her Nutella ble oppfunnet!

Jeg har vært i Italia ganske mange ganger, men aldri i Piemonte, så det var på tide å se hva dette ganske unike området kunne gjøre.

Her er mine tips til 5 høydepunkter i Piemonte; primært i de sørlige områdene Langhe, Monferrato og Roero.

Neive: Piknik med delikatesser fra Piemonte

Jeg sitter en stund og klyper meg i armen.

Det er kort tid siden jeg forlot flyplassen i Milano, kjørte gjennom rismarkene, og nå sitter jeg her. Til en piknik med lokale Piemonte-delikatesser med utsikt over vingårdene. Vi er i landsbyen Neive, sør i Piemonte.

Det er varmt uten å være varmt her i midten av juni.

Den entusiastiske kokken Diego forteller om de 5 smårettene som er i esken; alt fra søtsaker til 'vitello tonnato', som i likhet med mange andre gastronomiske oppfinnelser i dette området har blitt verdenskjent. Kalvekjøtt med tunfisk høres nesten ut som en dårlig dag på kjøkkenet, men de italienske mattradisjonene er solide, og det er virkelig deilig.

Kokken, som viser seg å være en tidligere TV-kokk, viser stolt frem rettene sine, som selvfølgelig smaker veldig godt. Hans søte kone serverer, og en koselig stemning brer seg.

Endelig Piemonte. Nå er jeg her. Og det er bra. Drømmen om Italia virker akkurat her.

Om kvelden overnatter vi i Montelupo Albese. Byen til fjellbunnen.

Vi bor på det som sikkert kalles turistklassehotell i et litt kjedelig rom, men det ligger veldig flott til med utsikt over vingårder og landsbyer, og når det i tillegg er basseng er alt bra.

Barbaresco: Den klassiske Piemonte

Jeg står og ser utover en elv som snirkler seg gjennom et vakkert landskap.

Vi har landet midt i det beste vinlandet, nemlig i Barbaresco, hvor vi smaker på de gylne dråpene oppe i det lokale tårnet mens vi nyter utsikten.

Herfra kan vi se byer som vil få enhver vinelskers hjerte til å slå litt raskere.

Asti, verdenskjent for sine sprudlende viner. Barolo, som også er verdenskjent for de kraftige rødvinene fra Nebbiolo-druen. Og selvfølgelig Barbaresco selv, som alltid leverer deilige røde dråper.

Barbaresco er en liten, pen landsby, så det er ikke mye her bortsett fra en liten hovedgate.

Men nå er vi i en region hvor folk er mer enn vanlig flinke til mat og drikke, så det er selvfølgelig en liten bod hvor du kan kjøpe svarte trøfler og lokale pølser, og så er det et av de kjente vinhusene rett her, Gaja Wines, akkurat her på hovedgaten.

Piemonte har en hel festival dedikert til trøffelen, Fiera Internazionale del Tartufo Bianco d'Alba, så hvis du er interessert i villsoppen, er dette stedet. Bare husk at trøfler selges for opptil 10.000 XNUMX DKK per kilo, så det er ikke en billig godbit.

Vin og sykling – Barolo i Piemonte

Jeg bare sitter der og slår min egen personlige rekord på Cascina Meriame, en åpen vingård midt i Barolo.

Jeg har vel aldri før klart å si ja til en vinsmaking klokken 10.30 om morgenen. Men altså, nå er vi her, og jeg skal ikke ut å kjøre. Jeg må derimot ut og sykle etterpå, så det blir bittesmå smaksprøver på en rekke virkelig forskjellige viner.

Italienere elsker la dolce vita, det søte liv. Her i Piemonte er de flinke til å gjøre det enkelt å bli en del av det.

Du kan ofte bo på vingårdene eller bare kjøre inn og se hva de har å tilby. De produserer også alle slags spiselige herligheter, og det er alt for å dele og nyte.

Med litt surr i hodet finner vi frem elsyklene, takker for smaken og ruller opp bakken til nye eventyr.

Det var et lurt valg å velge en elsykkel, for bakkene rundt Barolo er lange og det er ingenting som er flatt. Vi har funnet en rute på litt over 30 kilometer, hvor vi også kommer inn i selve landsbyen Barolo.

Barolo viser seg å være en veldig koselig liten by. Den er også ganske godt besøkt, men det ser ut til at det fortsatt er god plass.

Vi besøker vinmuseet deres WiMu, for de har selvfølgelig et vinmuseum i Barolo.

Det er muligens et av de mest ukonvensjonelle museene jeg har vært på, for her fortelles historien om vin på nye måter. Det er nok ikke for alle, men det er absolutt ikke kjedelig.

Det er deilig å gå ut av bilen og kjenne landlufta på sykkelen. Og gjør ingen feil: Å sykle på el-sykkel i Barolo krever fortsatt noen av beina dine, så du vil også brenne av noen kalorier som enkelt kan konsumeres igjen på de lokale restaurantene.

Det er ren vinn-vinn i Piemonte.

Med Mamma på kjøkkenet i Sturadalen

Mamma Sandra smiler, tar den nydannede crouzet-pastaen og viser den stolt til de andre mødrene på kjøkkenet: "Se, han kunne!"

Vi blir tatt opp Alpene til den ville Sturadalen, som er perfekt for de som elsker å være aktive på ferie. Men før vi går ut og opplever naturen, kommer vi i hendene på 6 lokale mødre som har slått seg sammen fordi de har en forkjærlighet for den spesielle pastatypen crouzet. Den finnes bare i denne regionen og er laget for hånd.

De driver noen små workshops hvor man lærer hvordan man lager dem, og jeg må si at det var en flott opplevelse.

Jeg kjente et visst forventningspress, jeg måtte lage pasta for første gang i mitt liv foran noen ultimate pastaeksperter, men damene var mer enn vanlig hyggelige og flinke å lære av. Vel, ja, og jeg var veldig flink til det, så mamma Sandras øyne lyste opp av glede da jeg lagde en hel tallerken med crouzet.

Og hvorfor cruiset? De ligner litt på et lite øre og dannes ved å elte en bitteliten bit deig over et skjærebrett og så snu den rundt. Og de er fantastiske fordi de er flinke til å holde på store mengder saus, og det er alltid en god kvalitet på maten.

Spør det lokale turistkontoret om mulighetene hvis du vil oppleve den ekte italienske mattradisjonen fra første rad på et kjøkken, for det er ofte gode muligheter for å delta på 'matlagingskurs'.

Etter omvisningen på kjøkkenet vandret vi langs Stura-elven, hvor du kan padle kajakk og også rafte. Nå var været på den friske siden, så det var turen som var godt skiltet. Det er også et digert slott i området, Forte Vinadio, som ble brukt helt frem til andre verdenskrig og som er verdt et besøk.

Før vi kom opp i fjellet besøkte vi byen Bra, som er den største lokale byen. Det er ikke spesielt turistaktig, men er kjent for det bl.a treg mat-bevegelse som feirer lokale råvarer og tid for matlaging. Den lokale spesialiteten er BH-pølsen, som kan spises rå, selv om det også er gris i den, men jeg foretrakk den nå stekt.

Alt i alt er maten i Piemonte unik. Etter å ha reist til noen av de mindre besøkte regionene i Italia i løpet av de siste 5 årene, slår det meg hvor varierte de lokale kjøkkenene er.

Piemonte er en fjell- og grenseregion, og derfor er det ekstra fokus på rustikk mat som metter, og den er også preget av det franske kjøkken, for eksempel med deres lokale oster.

Jeg er en tilhenger.

Pietraporzio og Valle Maira: Fjelllandsbyer på sitt beste

jeg ser på fjellene fra balkongen på rommet mitt. Det er kjølig her i morgenluften, men utsikten vinner over temperaturen, og jeg suger den klare fjelluften inn i lungene.

Vi bor på det koselige alpehotellet med det passende navnet Albergo Regina della Alpi, dronningen av Alpene. Her får vi blant annet crouzet-pasta, og middagen vi får her er nok noe av det beste og mest lokale vi får på hele turen. Det er ingenting fancy over the place – det er bare lokalt på sitt koseligste.

Vi kjører mot Valle Maira 70 kilometer unna, hvor det ene økohotellet etter det andre ligger i fjellet og byr på seg selv.

Her en kul blanding av storbyitalienere på jakt etter ro, spa og kjølighet i fjellet og aktive reisende som vil ut og teste turskoene i fjellet.

Det er klassisk alpinturisme, og det er både vakkert og fantastisk å komme ned i gir etter noen intensive dager.

Vi drar på tur til Manta, Dronero og Saluzzo, som blant annet er kjent for å ha noen spektakulære sykkelruter – og selvfølgelig i Piemonte: For maten og vingleden.

Været er ikke for den planlagte sykkelturen, så vi spør turistkontoret hva mer som finnes.

Vi får se slottet i Manta, en tradisjonell melmølle i Dronero og det koselige sentrum i Saluzzo, hvor jeg handler lokale tørkede pølser på matmarkedet og spiser en hyggelig lunsj på Casa Del Pellico, en av byens beste restauranter .

Mødre.

Piemonte er mer enn vin, mat og fjell

Storbyen Torino ligger også her i Piemonte, men i tillegg er det langt mellom byene og mye natur.

Det setter også sitt preg på menneskene som bor her. Moteshow i Milano og masseturisme er veldig langt unna Venedig.

Det har ikke alltid vært lett å bo i det som en gang var en fattig fjellregion, og vi møter mange mennesker som liker å bo ute i naturen og som stolt viser frem sine hjem, produkter og natur. Du aner en viss ro som er fantastisk å oppleve når du kommer som besøkende.

Og italienerne er – som alltid – virkelig gode verter.

God tur til Nieve, Barbaresco, Barolo, Stura, Pietraporzio og Valle Maira.

God tur til Piemonte.

Her er stedene du må besøke i Piemonte

• Snø
• Montelupo Albese
• Barbaresco
• Barolo
• Bra
• Stura
• Pietraporzio
• Valle Maira
• Saluzzo
• Dronero