Lenger nord enn Tromsø
På flyplassen møter vi fire kvinner som er på vei til Tromsø. Man har kommet helt fra Japan. Formålet med besøket i den nordnorske byen er klart; de vil se nordlyset! For tre av kvinnene er det til og med tredje gang de drar nordover på jakt etter det lovede danselyset. Vi vet at to andre danskere senere på dagen også vil sette kursen mot Tromsø, Norge.
Vi skal også til Nord-Norge. Vi skal bare mye lenger nord enn Tromsø. Spesielt til byen Alta i Finnmark. Jeg har blitt fortalt at Alta er like langt nord Oslo, ettersom Roma er sør.
Reisetilbud: Reis langs Norges kystlinje
Aurora borealis, nordlys og elg
Selvfølgelig håper vi også å se nordlyset - selv om du noen ganger skulle tro at det ikke finnes noe annet sted enn i Tromsø. Byen har virkelig klart å markedsføre seg selv i verden som stedet for 'aurora borealis'. Imidlertid er vårt formål med besøket først og fremst å besøke venner, og vi har en rekke andre aktiviteter planlagt. Det skulle vise seg å være ganske rimelig.
Det er nesten mørkt når vi lander i Alta. Klokka er 14.10. Dagene er korte i januar så langt nord.
Neste morgen våkner vi og stirrer ut på elg i hagen. Jeg er glad. I sommer tilbrakte jeg en hel dag i Lille Vildmose med det ene formål å se en elg. Må jeg si at vi ikke så en eneste? Nå er det to utenfor vinduet mitt!
Reisetilbud: Nordlys på Svalbard
Altas lokalmuseum
Klokka 10.30 er himmelen blå og nattens mørke har endelig forsvunnet. Solen sniker seg bare rett opp over fjellene, og vi får bare noen få stråler i ansiktet når vi går mot bymuseet. Besøket på Altas lokale museum er veldig interessant, selv om de mange UNESCO-listede helleristningene er dekket av snø.
Det som slår meg mest, er imidlertid hvor forskjellig snøen er her. Selv om den har ligget her i flere måneder, er den fin og hvit - og ikke grå og gul som gammel snø i Danmark. Det vises jevnlig "fylt opp", tror jeg.
Når vi går tilbake mot byen, begynner det å bli mørkt igjen. Det er fortsatt tidlig, men likevel er det helt klart at dagene øker med 15 minutter om dagen!
Her er et godt flytilbud til Alta, Norge, klikk på "se tilbud" på siden for å få den endelige prisen
Lyset i nord og nordlyset i Norge
Det er generelt lysere her i nord enn jeg hadde forventet. Jeg trodde det var mørkt 24/7, men det er åpenbart bare noen få uker i desember det er mørkt døgnet rundt. Mine venner og kolleger trodde ellers at jeg hadde blitt gal da jeg fortalte dem at jeg skulle til Nord-Norge i januar. Jeg hater snø og er redd mørket. Det virket ærlig talt litt dumt.
Vi sjekker værmeldinger og nordlysappene. Det ser ikke lovende ut. Det må være helt skyfritt før du kan se nordlyset. Glem det. Vi har sett to elger. Alt er bra, og vi har fortsatt en natt igjen.
Hundekjøring og naturskjønne omgivelser
Dagen etter må vi ri hundeslede. Vi regner med at vi sannsynligvis bare blir plassert på en slede og trukket rundt på marken. Men nei. Først må vi være riktig utstyrt. I Alta er forskjellige turoperatører heldigvis klar over at polarutstyr for de fleste ikke er en del av den vanlige garderoben, så du kan låne varme klær og gode støvler overalt.
Vi er utstyrt med støvler som er bedre enn våre egne, og som vises til hundene. De vafler og hyler og hopper og gleder seg ikke i det hele tatt. Vår vennlige guide tar opp et notat og sier, "ja, dere to damer burde ha Karsk og Binge og ..."
Vi kikker litt på hverandre mens han forklarer hvordan vi får selen på hundene. Det ser ikke ut til at han har tenkt å hjelpe, så vi finner hundene våre og får hode og poter i de riktige hullene. Hundene er veldig ivrige, og vi må gjøre alt vi kan for å holde dem. Men de er lykkelige og helt fredelige, og vi får dem dratt til sleden vår.
Etter en kort instruksjon om hvordan vi skal bremse - og en formaning om at uansett hva som skjer, må vi ALDRI slippe sleden - det er avgang.
Vi har vår egen slede og fire hunder, og vi må bytte på å kjøre. Jeg kjører først mens venninnen min setter seg på setet. Jeg kjører rett inn i en annen slede. Bang! Hundene er helt likegyldige. De stopper bare for en ting - bremsen!
Jeg bremser vanvittig mens jeg husker at jeg aldri må slippe sleden. Hundene slutter til slutt - men det tar hele kroppsvekten min på bremsen for å holde dem. Så snart jeg slipper litt, stormer de fremover igjen. Ingen skader har blitt gjort, og snart vil vi kjøre fort. Det er utrolig vakkert.
Istapper under haken
Vi kjører gjennom skogen og utover åkrene. Solen skinner svakt bak fjelltoppene og gir en rosa glød over fjellet. Trærne er tunge med snø, himmelen er lyseblå, og den eneste lyden er at hundene puster, og pulkene glir over snøen. Jeg er i ferd med å tøffe. Jeg føler meg som den heldigste personen i hele verden. Det kommer utbrudd fra sleden, noe som tyder på at vennen min har det på samme måte. Det er iskaldt!
Jeg lærer at snuten fryser til is når temperaturen treffer omtrent -15 grader. Du skal ikke snuse for mye. Håret vårt fryser til is - og etter en stund gjør tærne og fingrene det også. Vi bytter halvveis så vi prøver begge å kjøre. Vi kjører en time.
Hundene mister tilsynelatende ikke pusten på noe tidspunkt. Av og til stikker de snuten inn i en snødrift, men de løper videre uten pause.
Når vi kommer tilbake til kennelen deres, kan vi se at de har istapper som henger under haken. Men de vifter med halene mens vi tar av oss selene - og kaster seg deretter i en snøfonn. Vi vakler også nesten med halene - og aksepterer takknemlig den varme koppen kaffe vi får tilbudt av bålet. Vi forteller våre norske venner som har ventet på oss at vi har blitt enige om noe der ute på hundesledet mellom fjellene.
Vi er enige om at det er det samme med nordlyset. Vi bryr oss ikke. Det er ingenting som kan svi hundekjøringen vår!
Hundeslede vs nordlys
Jeg vil avslutte historien her, men det ville ikke være rettferdig for Alta. Det er mye å gjøre. For eksempel om vinteren kan du bo på ishotellet, smiley. Du kan også besøke samene og ta deg en tur med reinsleder. Innpakket tett i reinsdyrskinn på sleden kjører du gjennom landskapet mens du venter på å se julenissen rundt neste hjørne.
Å ja. Og så var det nordlyset. Vi så det. Hun danset for oss. Og det var hyggelig. Veldig fint. Men det var ikke hundeslede.
God tur på jakt etter nordlyset
Kommentar