RejsRejsRejs » Reisemål » Australia og Oseania » Australia » Indonesia og Australia: Det er derfor jeg reiser til utlandet
Australia Indonesia Reisekommentarer

Indonesia og Australia: Det er derfor jeg reiser til utlandet

Strand i Australia
Hvorfor reiser jeg? Det spørsmålet har Malene stilt seg selv. Kanskje du kan kjenne igjen svaret hennes.
harpiks banner

Indonesia og Australia: Det er derfor jeg reiser til utlandet er skrevet av Maleriene Teichert Christensen.

eu banner
Vulkaner i Indonesia

Hvorfor reise til Indonesia og Australia?

"Hvor skal du nå?" Det er et spørsmål jeg ofte får når jeg legger ut på nye eventyr – ofte utenfor Europas grenser. Eventyr er noe jeg lengter etter når hverdagen blir litt for hverdagslig, og trangen til nye horisonter og perspektiver blir for stor. Når den trangen stilles, blir hverdagen fin igjen.

Jeg kom hjem fra en tur i vår Australia og Asia med kjæresten min, hvor savnet til hverdags og rugbrødssnacks de siste dagene av turen var stort. Og gud, som jeg likte å sitte på sofaen min og spise en levergutt med remulade dagen etter at vi landet hjemme hos oss.

Dette er nettopp en av grunnene til at jeg går ut. Hverdagen og de små tingene hjemme får en helt ny mening når de blir sett i et annet lys enn det du er vant til.

Turen til Indonesia og Australia inkluderte blant annet en motorsykkeltur over Java med alle utfordringene det medfører. Og 13.000 kilometer med bil langs Australias ubeskrivelig vakre kystlandskap, hvor vi også kjørte gjennom flere forskjellige tidssoner.

Dette er alle nydelige minner å se tilbake på når hverdagen blir litt grå her i lille Danmark.

Fosser i Indonesia

Trangen til miks-selv søtsaker og X-factor

Selv om opplevelsene står i kø på en slik reise, kan lengselen etter hverdagen likevel melde sin ankomst når du er på den andre siden av jorden.

Jeg husker tydelig at en venn la ut et bilde på sosiale medier en fredagskveld med godteri og moro foran fjernsynet. I det øyeblikket fikk jeg det samme suget etter miks-selv søtsaker og X-factor på sofaen, selv om jeg var i et så vakkert og mangfoldig land som Australia.

Jeg følte meg umiddelbart snobbet over akkurat den mangelen. For hvordan kunne jeg tillate meg å savne noe som jeg kan få hver dag når jeg er hjemme igjen, når jeg så sjelden kommer til disse helt ubeskrivelige breddegradene? Og hvordan kan jeg savne den vanlige hverdagen når jeg reiser gjennom ubeskrivelig vakre land som Indonesia og Australia?

Reisene mine gjennom livet har blant annet lært meg å være takknemlig, noe som mange tar for gitt her hjemme. Dessverre. Eller kanskje sist høsts energikrise har lært folk å sette pris på varme, strøm og vann. Hvem vet?

Hotel Skt. Anne banner
Motorsykkelmekaniker i Java, Indonesia

Et takknemlig folk i Indonesia

På mine mange eventyr har jeg møtt fantastiske mennesker som har vist meg viktigheten av takknemlighet.

Fra denne turen er det en spesielt spesiell samtale med en javaneser som står tydelig frem i minnet mitt. Eller samtale kan være så mye sagt siden jeg ikke kunne snakke indonesisk og han kunne ikke snakke engelsk.

Heldigvis er gester og tegnspråk noe vi alle har til felles. Dette er forøvrig en del av listen over hvorfor jeg reiser – for selv om vi er ‘langt fra månen og nær ekvator’, snakker vi fortsatt på en eller annen måte samme språk.

Vi snakket om livet og dets gleder, og er det noe alle kan lære av javanesere, så er det livsglede og takknemlighet, til tross for at de lever ganske eksponert mellom to tektoniske plater på en øy med 20 aktive vulkaner.

De har ikke råd til å reise eller gå på hyggelige restauranter, som for øvrig var det samtalen handlet om: "Hvordan kan du reise uten å jobbe i seks måneder?"

Det spurte han forundret, etter at vi hadde tatt av oss det fine regntøyet vårt, og bunnene fikk litt blod og liv i seg igjen - for fy, så vanskelig det er å sitte bak på en liten motorsykkel gjennom Javas kuperte landskap. i regntiden og den ville hverdagstrafikken.

Spørsmålet rørte noe inni seg. For ja, tenk så heldige vi har lov til å være. Vi har ikke engang måttet spare på et år for å kunne dra på denne turen. Hvis han skulle ha råd til å reise ut av landet eller kanskje bare til en annen øy i Indonesia, snakker vi kanskje om fem år med sparing. Og så kunne han kanskje vært borte en måned og i alle fall ikke et halvt år som oss.

Til tross for dette ble vi møtt av store smil og en gjestfrihet som man sjelden føler på samme måte i Danmark. Det gir virkelig stoff til ettertanke å møte folk som ham og faktisk alle mennesker fra Java og Indonesia.

Selv om de relativt ofte rammes av naturkatastrofer og har få økonomiske ressurser, er humøret høyt og hjelpsomhet er noe som ligger i deres natur. Og dette til tross for at de ikke alltid har løsningen på problemene sine, men så finner de en.

Princess cruise bannere
Hus med palmetre i Indonesia

Et privilegium å være dansk

Kanskje er det allerede klart at jeg blir truffet av en ambivalent følelse rundt det å bo i Danmark når jeg kommer hjem fra en slik tur til for eksempel Indonesia og Australia. Følelsen blir bare sterkere for hver gang jeg er ute; for hvorfor er samfunnet vårt skrudd sammen på en slik måte at det føles som om det bare er én måte å leve livet på i Danmark?

Her er en ting til å legge til på listen over hvorfor jeg reiser: Å bli inspirert og minnet på at livet kan leves på en myriade av forskjellige måter.

Personlig er jeg delt, for som tidligere nevnt føler jeg meg utrolig privilegert som bor i et land som Danmark, hvor vi har tak over hodet, mat på bordet og nesten aldri legger oss sultne. Dette er i motsetning til mange andre land.

Jeg orker nesten ikke å si disse ordene. Jeg er klar over at det er en veldig generaliserende ting å si, men vi er veldig heldige i Danmark, og det vil jeg markere enda mer samtidig som jeg opplever verden, selvfølgelig.

På den annen side er jeg ikke sikker på at jeg vil bo i et land så prestasjonsorientert som Danmark. Det er en oppskrift du bør leve etter. Hvis du ikke følger den foreskrevne oppskriften, avviker du fra normen og blir en god samtalepartner. Hvordan kan vi være så langt fremme når det gjelder teknologi, men så langt bak når det gjelder mangfold?

Jeg tror imidlertid at vi nå er flinke til å kaste «normale» sosiale normer på gulvet mer enn før, og jeg er sikker på at dette er en trend vi vil se de neste årene.

Mango-tre i Australia

Stor liten verden

Ovennevnte hensyn, samt nytenkning, inspirasjon, betenkningstid, personlig utvikling, nysgjerrighet og ikke minst opplevelser, er grunner til at jeg reiser. Og jeg kommer aldri til å slutte med det, for å reise gir meg ny glede og nye perspektiver på ting hjemme. Jeg føler at jeg vokser og utvikler meg positivt når jeg legger ut på reiser i den store – eller faktisk ikke så store – verden.

Jeg føler at jeg utvikler meg når jeg har livsbekreftende samtaler med en fremmed i Indonesia og kjører gjennom et fantastisk landskap i Australia. Hvis vi kan reise til den andre siden av verden på 24 timer, hvor stor er verden?

Omvendt har jeg aldri følt meg lenger unna enn da vi kjørte i tre dager gjennom nordlige Australia fra Darwin til Townsville; en tur på 3000 kilometer gjennom 'den virkelige australske utmark'. Her vinker du til møtende trafikk, for du kommer bare forbi omtrent en gang annenhver time. Og GPS-en er overflødig, for det er bare én vei.

Transportmidlet var en opplevelse i seg selv: 42 grader i en bil fra 1991 med et klimaanlegg som ikke fungerer. Puh, det var varmt!

Jeg tror den lykkeligste dagen på turen var dagen vi fikk bilen klimaanlegg å jobbe igjen - halleluja som ble klemt. Og jeg må love at klimaanlegget fikk en ny betydning etter den dagen; stor påskjønnelse for en så enkel ting som kald vind i en bil.

Jeg kunne fortsette å liste opp ting jeg lærte og satte pris på på turen og tok med meg hjem. Her, sju måneder etter hjemkomsten fra Indonesia og Australia, har hverdagen meldt sin ankomst igjen, og jeg setter fortsatt pris på rugbrødsmaten min med leverpostei og bland-selv søtsaker.

Jeg har fått nye erfaringer, verktøy og bekjentskaper i sekken, som jeg aldri kommer til å være foruten. De har blitt en del av hverdagen min hjemme. For som Shu-bi-dua synger så vakkert, så er det også Danmark faktisk et nydelig land.

Det kan være lenker til forretningspartnere i denne artikkelen - du kan se hvordan det går her Hotel Skt. Anne banner

Om forfatteren

Maleriene Teichert Christensen

Malene er en person som er veldig nysgjerrig både på mennesker og verden vi lever i. Hun begynte å reise som fireåring, hvor hun bodde i Qatar i to år med familien og siden den gang har vært flittig med å bruke passet ditt. Hun elsker å se nye steder, og reiser er en av hennes toppprioriteringer. Hun planlegger alltid neste tur i hodet.

Hjertet hennes banker for søte latinamerikanske sambarytmer, og et av de villeste kultursjokkene var turen til Cuba i 2015, som hun beskriver som å gå gjennom skapet til Narnia – bare uten snøen. Her red hun blant annet på hesteryggen gjennom tobakksåkre og sukkerrør og festet på et diskotek – utelukkende med lokalbefolkningen – hvor det var tydelig at de lærer bachata og salsa nesten før de kan gå.

Hun har ennå ikke satt sine ben i Afrika og Nord- og Sydpolen, men hun er overbevist om at stedene nok vil få gleden av henne en dag. I hvert fall Afrika. Hun er ikke superglad i å fly, men heldigvis vinner reiselysten over frykten.

Legg til en kommentar

Kommenter her

Nyhetsbrev

Nyhetsbrevet sendes ut flere ganger i måneden. Se vår datapolitikk her.

inspirasjon

Reisetilbud

Facebook omslag bilde reisetilbud reise

Få de beste reisetipsene her

Nyhetsbrevet sendes ut flere ganger i måneden. Se vår datapolitikk her.