Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika: Kunsten å håndmate en flodhest

Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika: Kunsten å håndmate en flodhest er skrevet av  Jacob Gowland Jørgensen

Safari med en tenåring - kan du gjøre det?

Vi hadde snakket om det i flere år. Om å reise på safari med min yngste, som er veldig interessert i dyr og har større kunnskap om dyr enn de fleste. For safari er en virkelig flott opplevelse hvis du er interessert i naturen.

Selv har jeg prøvd safari på så mange forskjellige måter Afrikanske land til Uganda, Tanzania og Namibia, og nå skulle det være med den yngre mannen, som i mellomtiden var blitt tenåring.

Men hvor?

Det måtte både være et sted jeg ikke hadde besøkt og som jeg også syntes var et bra sted for en som ikke hadde vært på safari før. En nybegynner i safariopplevelser.

Valget falt på Kruger nasjonalpark i det nordøstlige Sør-Afrika, drøyt 300 km fra Johannesburg, og ikke minst fant jeg via det gode danske reisebyrået Rickshaw reiser en mulighet til å få en dansktalende guide som var spesialisert på området og som kunne lage en tur for oss, hvor junior kunne følge med.

Så vi tok dansk Rik Wagner på safari i selve Kruger nasjonalpark og i området utenfor, Greater Kruger, og hadde til og med en byopplevelse i Johannesburg på vei hjem.

Richi gjør mye safari i Botswana, og bor selv i Kruger, og kjenner derfor området som sin egen bukselomme, så vi følte oss i gode hender. Og akkurat denne turen bød på så mange uventede og ville opplevelser at den til de grader levde opp til våre forventninger – både for tenåringen og faren.

Løve Love – midt på veien i Kruger nasjonalpark

Vi har kjørt fra asfaltveien og ned en liten grusvei i den store oransje landcruiseren.

Solen titter frem, og her i februar i den sørafrikanske sommeren kan vi nyte varm luft over nasjonalparken. Og så ser vi dem: Et «parringspar» i form av to løver som ligger og koser seg midt i veien. En hann og en hunn, i ferd med å sikre overlevelsen til løvebestanden.

De er noen få meter fra oss. Hunnen setter seg plutselig opp med et rykk og ser intenst på oss. Med bankende hjerte og finger på vindusknappen ser vi henne slentre forbi, mens hannløven følger trofast etter. Guiden forteller at de parer seg 1-2 ganger i timen i opptil 3 dager, og så går de hver til sitt. Det er også eksempler på at det er to hanner og en løvinne!

De la seg rett bak bilen, i den lille skyggen det er. De bryr seg tydeligvis ikke om at vi er der. Den eneste lyden er et klikk fra kameraet og av til en dyp summing fra hannen.

Vi snur bilen forsiktig rundt, ser framover og ruller av gårde. Noen sekunder senere løper et neshorn over veien 20 meter lenger bort, og det ganske sjeldne dyret gumler også bak et tre når vi kommer dit. Det imponerende hvite neshornet står her, og det er bare oss fire – 3 av oss. Tobeint og ett firbeint, som med en kampvekt på rundt 2 kilo og et fint horn er oss andre overlegen.

Wow. Og vi har så vidt startet vår safari.

Honninggrevlingen som ikke er til å leke med

Vi har kommet til Satara Rest Camp, omtrent midt i nasjonalparken. Hytta vår står klar og den ligger blant ganske mange andre overnattingsformer, fra gjestehus til camping.

Det finnes en rekke forskjellige leire rundt den nesten 20.000 2 kmXNUMX store nasjonalparken, som tilsvarer halvparten av Danmark eller hele Israel.

Sammen med Greater Kruger-området på 1.800 km2 utenfor nasjonalparken, og noen få andre nasjonalparker som grenser til den, er hele naturreservatet et virkelig stort område hvor det, til tross for parkens popularitet, fortsatt er god plass.

Min største bekymring før turen hadde vært at det skulle bli en «Knuthenborg-opplevelse», hvor vi skulle stå i kø for relativt få dyr på flate vidder. Jeg liker nå Knuthenborg, men det var ikke derfor vi hadde reist helt til Sør-Afrika.

Guiden Richi sa at så lenge du holder deg unna helgene i skolens sommerferie – den sørafrikanske altså – er det generelt god plass, selv om det selvfølgelig er noen biler rundt omkring. Men det kan også være en fordel, da man kan hjelpe hverandre med å finne dyrene, som da vi ble vinket til av et eldre ektepar som begeistret fortalte at det var "villhunder" ved gribben litt lenger nede i veien . Og der var det. Og så lærte vi også at en «villhund» ikke er det samme som en hyene, og at de er parkens dyktigste jegere.

Kruger nasjonalpark ligger langt fra Knuthenborg. Vi hadde kjørt gjennom vakre, kuperte landskap skåret av elver og med røde steiner rundt. Dette var den virkelige avtalen. Og nå var vi i leiren, som var godt inngjerdet for å holde dyr ute. Foruten honninggrevlingen, selvfølgelig... den bryr seg ikke.

Den skarptennede grevlingen er det største dyret i mårfamilien, og tennene kan gå gjennom et skilpaddeskall! Den kan også forsvare seg godt mot nysgjerrige løver. Den spiser bikuber når den vil snacks, og bryr seg ikke om biene...

Det har blitt litt av et mytisk dyr for meg, for jeg har hørt om det mange steder, men aldri sett det. Men der sto den, ca. 10 kilo, 60-70 cm lang honninggrevling – 2 meter fra meg, klatrer opp på utekjøkkenet som var en del av hytta. Den åpnet behendig skapene og da det ikke var noe gled den vekk gjennom et lite hull i gjerdet.

Fantastisk.

Dyreflokk i Kruger nasjonalpark

De påfølgende dagene krysset vi det meste av den sentrale og sørlige delen av parken. Det kom flere biler sørover, men også færre dyr, så vi snudde landcruiseren nordover.

Junior fikk velge veien, og det var de små grusveiene som ble valgt, og det var et lurt grep, for før vi forlot parken fant vi store flokker med sjiraffer, sebraer og til slutt også elefanter.

Vi hadde akkurat møtt en territoriell og lett irritabel hannelefant, som ga oss muligheten til å teste reversen i 300 meter, og så kjørte vi litt frem, og der gikk en stor flokk på minst 35 elefanter, inkludert med unger.

De fylte opp alt og vi ventet tålmodig og nøt synet og så oss i bakspeilet for å se om det kom flere. Det gjorde det, men de siste klarte å unngå oss, så fulle av fascinasjon for dette enorme dyret vi kjørte på og ut. Og ja, elefanter kan faktisk liste, for føttene deres er så smart arrangert at de kan snike seg rundt!

En annen overraskelse var de mange rovfuglene, fra ørn til gribb. Det var mange, og de var vakre. De små skrikende blå fuglene og andre sjarmerende fjærbærere satte også farge på opplevelsen.

Omsider kom vi oss på asfaltveien igjen, og der så vi et ekstremt sjeldent dyr, nemlig den hvite løven, som bare et fåtall finnes i naturen.

Det er ikke en albinoløve, bare en med hvit farge i stedet for den vanlige gulbrune, og den store løven var helt klart alfahannen i området, selv om den var gammel og hadde skader.

En ulv, en franskmann og en Buddha

Vi kjørte fra de koselige og ganske enkle hyttene inne i Kruger nasjonalpark til et overflødighetshorn av et sted.

Hippo Moon Lodge er på alle måter et unikt sted, og er nær nok parken til at det også er et godt praktisk valg. I tillegg er stedet en attraksjon i seg selv. Det er på en 10 km2 villtomt med mange dyr, og midt i det har hele den eksentriske eieren, en franskmann med vestafrikanske aner, bygget et vilt hus og en rekke små slott!

Vi bodde i et stort rom i hovedhuset, rett ved bassenget og med utsikt over sebraene og gasellene hans. Og selve huset er – vel, nesten en kunstutstilling, av det mer kreative slaget. Så når vi badet i bassenget, som var korsformet og dekket av Buddhaer og Krishnas, kunne vi både nyte naturen og de mange ville kreasjonene.

Sammen med sine 12 hunder og en coyote (!) er eieren en fast del av anti-krypskyttergruppen i området fordi, som han sa: "Jeg vil heller jakte krypskyttere enn at de jakter neshornet vårt".

Du kan tydelig føle en stor kjærlighet til dyr på Hippo Moon Lodge, og du kan hilse på sebraen som ble reddet som baby, se sjeldne versjoner av safaridyrene og så selvfølgelig snakke med prærieulven Xena, oppkalt etter superheltfiguren Xena, krigerprinsessen.

Vi ble gode venner med Xena.

Hun la seg ned ved bassenget når vi var der og holdt et godt øye med oss ​​når vi gikk i hagen. Vi ble fortalt at hvis hun kom til oss, kunne vi klappe den, og det gjorde hun ofte. Vi studerer bevegelsene hennes, som både er som en hund og likevel ikke i det hele tatt. Eieren fortalte at den også jaktet annerledes enn hundene i skogen når han var ute med dem alle.

Jeg vil gjerne si at det gir ganske mye gatekreditt å kunne fortelle vennene dine på skolen at du har blitt venn med en ulv, som tydeligvis ikke var bak et gjerde. Det bare bodde der. Og prisen for å bo her var ikke mye annerledes enn om du hadde valgt en klassisk lodge, så det var bare en kjempeopplevelse på toppen av hatten.

Kunsten å håndmate en flodhest: flodhest Jessica

Som om ikke dyreopplevelsene i Kruger nasjonalpark og på Hippo Moon Lodge var nok, skulle siste dag vise seg å bli prikken over i-en. Været var ellers ustabilt, grått og med nattregn, men vi gikk tidlig avsted fordi vi måtte besøke "Jessica the Hippo"!

Ja, Jessica er så verdenskjent at det tilsynelatende er spilt inn over 100 innslag og dokumentarprogrammer om henne, og derfor var det naturligvis også skilt i god tid der det smilende flodhest-ansiktet hennes viste vei.

Hun ble reddet av en lokal familie da hun var veldig liten, der hun hadde kommet seg unna moren sin under en enorm flom i området, og ballongert fra 16 kilo til de 1700 kiloene hun veier i dag. Hun flyttet derfor også inn hos familien, hvor hun beveger seg fritt i elva ved foten av huset, og tidligere også inne i huset, som hun har vokst seg for stor for i dag...

Av og til forsvinner Jessica en stund ut i villmarken, som Greater Kruger stort sett fortsatt er, men vi var heldige fordi hun var der. Vi fikk lov til å gi henne den berømte sørafrikanske rooibos-teen og potetskivene, som vi håndmatet henne ved å legge skivene mellom tennene hennes i den skremmende kjøtt- og tannorgien som utspiller seg når en flodhest er sulten.

Flodhester er definitivt ikke i kategorien koselige dyr, og alle fiskere i Afrika har stor respekt for det gigantiske dyret, som kan veie opptil 4 tonn og hvis bitt er det sterkeste av ethvert landdyr. Den er omtrent dobbelt så kraftig som en løves... På den annen side kan tennene bli over en meter lange!

Men Jessica var blid som et lam, og det samme var den adopterte lillebroren hennes, og det viser seg at flodhesthår på muldyret er ganske mykt.

Greater Kruger: Blyde River Canyon

Vi kjørte fra Jessica The Hippo til en av verdens største kløfter, Blyde River Canyon i Mpumalanga, ganske nært nasjonalparken.

Det er et vakkert og grønt område, og vi dro ut sammen med andre besøkende på en fin båttur hvor vi kunne se alle de ville fjellformasjonene og hvor den blide lokale guiden var flink til å oppdage fugler og dele historier.

Etterpå så vi demningen som ble brukt til å lage vannreservoar for hele området, men dessverre ikke til å lage strøm, for det var tidvis problemer med strømmangel i nærområdet, så en ny kilde ville vært nyttig.

På vei opp igjen så vi turens siste dyreopplevelse. En såkalt Nakkelapp kameleon hadde forvillet seg ut på asfaltveien, og guiden vår stoppet resolutt bilen, tok tak i den lille fetteren så den ikke skulle havne som en flat pannekake under neste bil, og la den på armen mens den ble fraktet til kanten av bilen. skog.

Kameleonen hadde primært mørkebrune markeringer, men da den bestemte seg for å klatre opp på armen og opp på hodet til guiden vår, endret den seg til lysegrønn – og tilbake igjen på mindre enn 1 minutt.

Den kryper ganske sakte, som en kameleon, og har foruten fargen også de villeste øynene.

De kan se i de fleste retninger, og øynene jobber uavhengig av hverandre, så mens den stille klatret opp fra guidens arm, så den fokusert på meg på motsatt side – men mest med ett øye!

Junior fikk også holde den og sette den ut i skogkanten, og vi er nå offisielt fans av det lunefulle lille dyret som jeg tidligere bare har møtt Madagaskar.

Ta med en tenåring på safari til Kruger nasjonalpark

Turen ble en hit.

Og turen ble også ganske annerledes enn det vi hadde sett for oss, men sånn er det med turer: Du kan planlegge alt du vil hjemmefra, men når du er borte må du forholde deg til virkeligheten, oppsøke mulighetene og la deg være begeistret over det du har møter nå, i stedet for å fokusere på det du tenkte før du dro.

Så du kan definitivt ta en dyreelskende tenåring til Kruger nasjonalpark, absolutt. Og det er så mange alternativer i hele Greater Kruger-området at det ved hjelp av en ekspert er mulig å finne steder og opplevelser som kan passe de fleste, og velge et tidspunkt hvor det er god plass på veiene rundt.

God tur til Kruger nasjonalpark. God safari i Sør-Afrika.