Reis i Myanmar - det vennligste landet i verden

Reis i Myanmar - det vennligste landet i verden er en reiseskildring skrevet av Line Hansen

En annen morgen i Myanmar

Litt bedøvet våkner jeg når landingsutstyret utfolder seg. Gud forby tidlig på morgenen jeg lander i Yangon, Myanmar, hvor jeg skal møte Camilla - søster til en av mine gode venner - som skriver en antropologioppgave om utdanningssystemet i Myanmar.

Med sine 183 cm og lange lyslåser ser jeg henne umiddelbart i mengden blant de halvhøye og svarthårede burmeserne. Ta drosjen gjennom rushtiden om morgenen.

I de små gatekjøkkenene langs veiene sitter folk på små pastellfargede plaststoler og spiser dagens første nudelsuppe. Det er tverrsnittsshopping i de små frukt- og grønnsaksbodene. 

Kvinner så vel som menn bruker det tradisjonelle 'longyi' skjørtet i alle slags farger og mønstre, og mange ansikter er helt eller delvis dekket av 'thanaka'; en beskyttende gul salve ekstrahert fra bark. Hunder vandrer rastløst rundt, og en enkelt rotte stikker hodet ut fra gjemmestedet.

Mørkerøde rester på gata fra betelnøtttyggende menn. En sykkeldrosjesjåfør ser søvnløs fra sengen sin over sykkelen. 

Fra et lite frokoststed fordeles ris til munkene i de karakteristiske safranfargede kappene, som hver morgen samler almisse i sine svarte bambusskåler.

Lastebiler er fylt til randen av mennesker, grønnsaker eller andre varer, og noen ganger sikksakk mellom hverandre og trafikken. Min reise i Myanmar - tidligere kjent som Burma - er i gang.

En tur til Myanmar er en sanselig opplevelse

Det er en fantastisk blanding av lyder, lukter, stemninger, jubel og ballader i en fantastisk fargepalett. "Det er livet," som bestemor ville ha sagt. Når ekthet og ekthet ikke kan stilles spørsmål ved.

Ingenting kamufleres eller hvitvaskes for turistens skyld; ingen prangende innganger, "kameragebyr" eller "spesialpris for deg min venn". Det ER livet slik det er akkurat her - akkurat nå.

En bombardement av sanseinntrykk og spørsmål fyller hodet mitt, og Camilla får ikke sjansen til å svare på spørsmålene mine tilstrekkelig før en ny presser på.

Kontrasten til tannbørstepolerte veier og negleklipte plener i ensomme Ashgabat i Turkmenistan, hvor jeg kom fra er ubeskrivelig. Jeg vet godt hva jeg ville valgt hvis den kom dit.

Nye bekjente på turen i Myanmar

Etter noen dager i Camillas innenlandske kamre, hopper jeg på en buss til Bagan. Et område med mer enn 4.000 templer. For et år siden var jeg på steakhouse og så på dokumentaren Samsara med den omreisende kompisen min Christian. Her ble opptak fra Bagan filmet fra en luftballong som svevde over de mange templene ved daggry. Jeg var overbevist om at det måtte være dataanimasjon, så utrolig så det ut.

Etter ytterligere undersøkelser kunne jeg imidlertid fastslå at dette stedet eksisterte - og burde definitivt oppleves på et eller annet tidspunkt. Jeg kobler meg til en fransk jente og en fyr fra Alaska, og etter 10 minutter har vi booket et tremannsrom. Dette backpackerlivet er en morsom verden.

Ideen om å stå på Københavns sentralstasjon og prøve å finne to tilfeldige personer å dele hotellrom med virker fjern og merkelig. Men i denne innstillingen - tre personer med samme intensjoner og mål, de samme spillereglene og ikke minst ønsket om å spare penger på overnatting - er det ikke noe mer naturlig enn å finne sammen i en liten trio. Tre personer som har kjent hverandre i to minutter klokka 5 om morgenen ved et bussholdeplass midt i Myanmar.

Smaken av Myanmar

Templene blir utforsket på en altfor liten sykkel med bare ett funksjonelt utstyr å tråkke på, og den begrensede kapasiteten til sykkelen - eller rytteren - gjør det ikke lett på de sandete grusveiene. Pulsen ryker i luften, og den trengte den bare.

Belønningen etter en hard varm dag på Iron Goat er deilig mat fra burmesisk gatekjøkken. En stor oppgradering fra Sentral-Asia, hvor ferske grønnsaker var en sjeldenhet på menyen. Maten er imidlertid ikke så variert som for eksempel i Thailand, men alltid godt tilberedt, velsmakende og ikke minst billig: 5-15 kroner inkludert suppe / te / vann, som alltid er inkludert.

Vi tar en dagstur til en åndelig helligdom på toppen av Mount Popa. Et superkitschy sted fylt med åndelige figurer omgitt av sedler, lys og lamper, aggressive aper og franske turistgrupper.

I følge burmesisk overtro rammer dårlig karma en som bærer svart og rødt eller sverger eller snakker dårlig om andre på fjellet. Jeg klarte å levere alle tre, og det var bare et spørsmål om tid før 'Mr. dårlig karma 'ville gi mening av seg selv.

Les om andre land i Asia her

Festival og ladyboys

På vei tilbake er vi heldige som støter på en festival i en liten landsby. En gigantisk prosesjon med utkledde barn på hester marsjerer gjennom byen. Alle mennesker smiler, vinker og er veldig nysgjerrige.

Det er like før vi uforvarende stjeler rampelyset fra karaokesangerne ladyboys på sengen av en lastebil med tilhørende symfoniorkester. Imidlertid blir oppmerksomheten ikke redusert av det faktum at vi etter en forestilling bryter ut i impulsiv applaus - dette gjøres åpenbart ikke på disse kantene.

Før vi tar nattbussen på kvelden, vil jeg hente shortsene mine, som skal repareres hos skredderen. Dessverre er buksa lukket, så jeg må gå videre uten min 8 år gamle favorittreiseshorts.

Neste morgen glemmer jeg det nylig kjøpte håndmalte bildet mitt når vi går av bussen, og buksene mine sprekker deretter. Da har vi sannsynligvis rett, Mr. Bad Karma ...

Se reisetilbud for Myanmar her

Gå over verdens lengste gangvei i teak

Klokka 3 om morgenen - mye tidligere enn opplyst - ankommer vi byen Mandalay. En fyr på en scooter har sett trikset med å tilby 'sightseeing-turer' om morgenen til de søvnige backpackerne, som fortsatt har noen timers ventetid på forbindelsesbussen lenger øst.

Etter en kaffe- og bananpannekake blir Mandalay utforsket fra baksetet av en scooter; først tannbørsting og vasking av Buddha klokka 4 om morgenen i et tempel, deretter guttemunk, som samler dagens almisser og til slutt soloppgangen og går over verdens lengste gangvei i teak.

Camilla møter turen, og sammen tar vi toget lenger nordøstover mot de trekkvennlige fjellene.

Hovedårsaken til å ta toget er passasjen via en 680 meter lang togbro bygget i 1901, som vil lede oss over en 106 meter dyp kløft. Gisp!

Når vi nærmer oss passasjen, reduseres hastigheten sterkt for å minimere trykket på broen. De mistenkelige knirkelydene fra understellet og broen blir heldigvis overskygget av den perfekte bildet, som strekker seg så langt øyet kan se fra begge sider av toget.

Finn ditt hotell i Myanmar her

Møtet med lokalbefolkningen

I stedet for å ta en av de tradisjonelle båtturene på Inlesjøen, velger jeg å ta en matlagingskurs, som jeg har blitt anbefalt av to tyske jenter.

Dette innebærer en båttur til et av de lokale markedene rundt innsjøen, hvor vi handler med guiden vår, hvoretter turen fortsetter sørover mot båtmannens hus. Her tilbereder vi maten sammen med familien, og til slutt spiser vi den. Igjen en super autentisk opplevelse og borte fra den vanlige turiststien.

Vi legger ut på en tre-dagers tur med vår unge humørsprengning av en guide, JoJo. En skikkelig brede bass - full av farts og historier. De neste dagene traver vi gjennom vakre, mangfoldige landskap, men det som virkelig gjør turen unik er de små bortgjemte landsbyene vi går gjennom.

Begge nettene overnatter vi sammen med lokale familier, og overalt møter vi med enorm gjestfrihet, vennlighet og ydmykhet.

Finn flyreiser til Myanmar her

Det sparte gull

Jeg setter meg ned for å besøke en Buddha-hule fylt med ikke mindre enn 8000 Buddhaer. Veien dit er lang og vanskelig, men etter to lastebiler, en minibuss og en tur på baksiden av en motorsykkel, traff jeg endelig målet.

Den ekstra lange transporttiden jeg ikke hadde beregnet med, og jeg har derfor 30 minutter til å løpe opp trappene, kjøpe en billett, finne et toalett, besøke hulen og løpe ned igjen for å gjøre nøyaktig samme prosedyre bakover slik at jeg kan nå tilbake og ta nattbussen min for å frakte meg sørover.

Pyha, noen ganger glemmer jeg at 80 km ikke er som 80 km på E45 hjemme - jeg vil huske at neste gang jeg klager over utsikten fra den tyske autobanen. Du kan ikke ha alt.

Reisetilbud: Reis til Myanmar - det gamle øst

Et spennende farvel til min tur til Myanmar

De siste dagene i Myanmar tilbringes i en liten koselig by i sør. Veien dit vil også være litt av en opplevelse, da jeg må bytte buss klokka 4 om natten, og det er to timer til neste buss går. En fyr hjelper meg med billetten på og tar meg bak på scooteren sin til en tebutikk i nærheten. Herfra gir jeg munkene pannekaker og ris når de går forbi.

Avgang i neste buss, der jeg får plass nede bak med mange skolebarn. De synes det er veldig gøy med en slik turist, og kameratelefonene blir snappet opp.

Baggene mine, som jeg har hatt i sekken siden jeg forlot Danmark, viser seg å være ekstremt gunstige, ettersom den ene etter den andre kaster opp på grunn av de svingete veiene. Jeg elsker mine 'go-go' piller og ingefærtyggegummi, som jeg er dopet på, skru opp iPod-en og stikker hodet ut av vinduet mens skolebarna kaster halv- og fullfylte plastposer ut av bussen.

Den vakre utsikten over elven fra takterrassen i "gjestehuset" kompenserer i stor grad størrelsen på rommet på nesten 5 kvadratmeter. Bare for å gi et innblikk i dimensjonene, kan jeg med mine fire lemmer nå alle fire veggene samtidig ...

Det er en ganske buddhist vibe der jeg bor, og en dag etter frokost faller jeg i samtale med lederen. Han forteller historien om den gang en munk kom ned til ham fra himmelen. Jeg blir ikke akkurat mindre interessert når han forteller meg at han har et bilde av munken som svever over et tempel. Dessverre viser bildet bare en grop på himmelen, som ofte oppstår når du tar bilder om natten.

Uansett, mannen er superinspirerende, og vi får god snakk. Han gir meg en liten bok, som han anbefaler meg å lese med ordene: "Life is school - my mind is my friend".

Boken fanger meg fullstendig, og neste dag er viet lesing, bananrister og den vakre utsikten. Ingen planer, ingen sightseeing, ingen kontakt med mennesker. Bare meg og boka mi. Når du er på farten sånn, er det flott å ha en slik pause en gang i blant.

Jeg er i ferd med å gå tom for rent undertøy, og siden jeg ikke kan sende klær for å vaske, går jeg ned til det lokale markedet for å kjøpe truse. Mannen i trusa trekker frem den ene bestemødrisen etter den andre. I min iver etter å forklare den kjære mannen at det er g-string truser jeg leter etter, får jeg uten videre vurdering sagt: "Ååååh du vet, liten, som ahhh sexy undertøy".

Jeg angrer straks ordvalget mitt og føler meg vanskelig om mote i den lille markedsboden. Mannen lyser opp et kort sekund, forsvinner så under bordet og kryper nesten inn i et skap. Stolt og lykkelig kommer han ut av hulen med de mest kinky blondertrusene med silkesnorer og annet dekorativt floke på. Det vises veldig sjelden, de kommer ut av mørket, jeg kan fornemme ...

I min forlegenhet våger jeg meg nå ut i en forklaring på at det vises bare er en vet for sexy. Lurer du på når jeg lærer å vurdere ordene mine før jeg snakker?

Se mer om å reise i Myanmar her

Ha en god tur i Myanmar - det vennligste landet i verden!