Montenegro banner
RejsRejsRejs » Reisemål » Europa » Grønland » Grønland - mine største opplevelser i menns land
Grønland

Grønland - mine største opplevelser i menns land

Grønland - hus - reise
Grønland er utrolig vakkert. Hvis du er fersk på et annet og helt unikt reisemål, så gå til folks land.
Montenegro banner

Grønland - mine største opplevelser i menns land er skrevet av Lene Kohlhoff Rasmussen.

Grønlands isfjellreiser

Hvorfor Grønland?

Jeg har alltid vært fascinert av å lese om de innfødte langt nord; omtrent den gang de store polfarerne gikk på lange og tøffe akeekspedisjoner. Og jeg har moret meg i selskap med alle de lunefulle skjebnene i Jørn Riel's historier.

  • rrr banner 22/23

Så fort jeg fikk sjansen søkte jeg jobb på Grønland. I mars 1999 sendte jeg all min habengut til Aasiaat, som ligger i den sørlige delen av Diskobukta i et stort skjærgårdsområde 350 kilometer nord for polarsirkelen.

Byen har omtrent 3200 innbyggere og ligger på en 8 x 3 kilometer lang øy. Jeg bodde på Grønland i tre år og jobbet på Boligselskabet INI ved avdelingskontoret i Aasiaat de to første årene. Senere flyttet jeg litt lenger sør til Sisimiut.

Greenland Rodebay Travel

En annen jobb

Min første dag på jobb er fortsatt veldig klar i hukommelsen. Mens jeg ble vist rundt på kontoret dukket en av byens malere opp og min nye sjef Per introduserte oss for hverandre. Maleren Lars hadde forlatt Danmark som ung, da det var mye penger å tjene til håndverkere på Grønland.

Nyhetsbrevet sendes ut flere ganger i måneden. Se vår datapolitikk her.

Nå ble han oversvømmet der oppe og bodde med en ølkasse og en full grønlandsk kvinne som han kranglet med hver dag. Det knuste håret hans krøllet ut til alle sider, og det gjorde også stubbene. Klærne hadde en gang vært hvite og nyvasket, men den gule tørkede flekken i buksa hans vitnet om at det var lenge siden.

“Kan en slik jente bli en bygningsdesigner?” Spurte han sjefen min. I mellomtiden blottet han de to siste gule hjørnetennene han hadde igjen i overmunnen.

"Ja, vi må også følge med i tiden," svarte Per. "Du må ønske henne velkommen."

"Ja, haha," lo han.

"Men du er ikke så delikat, er du vel?" spurte han da han sendte meg et stygt blikk.

"Uh nei, antar jeg ikke," svarte jeg uten å føle meg helt overbevist. Det skulle vise seg å ta litt tid før jeg ble respektert av byens håndverkerstab og omvendt.

2023 blir et fantastisk reiseår - hvis du følger disse 5 reisetipsene...

Banner - Ryggsekk - 1024
Greenland Aasiaat Travel

Ansatt som åndemann

Noen timer senere hadde sjefen min en samtale med et ungt par. De trodde at leiligheten deres var hjemsøkt og at et spøkelse bodde inne i skilleveggen. Det er et uvanlig høyt antall spøkelser på Grønland. Jeg tror det skyldes de lange mørke vintrene og de skumle lydene når vinden river og rister trehusene.

Montenegro banner

"Du kan komme og se selv, spøkelset har laget et stort hull i veggen," forklarte paret. "Hvis vi ikke kan få en ny leilighet, må du rive veggen og få den vekk."

Resultatet var at jeg måtte ta paret hjem for å sjekke om det kunne være et spøkelse som gjorde hull i veggene. Jeg hadde nesten nettopp fått opplæring som bygningsdesigner, og nå var jeg en pusteutstyr den første arbeidsdagen min!

Dessverre gledet konklusjonen min ikke innbyggerne. Jeg fant ingen spøkelser og fant i stedet ut at hullene var forårsaket av trykk fra utsiden og var selvpåført.

Jeg fikk også andre mer profesjonelt utfordrende oppdrag med tilsyn med boligbygging og renovering av elendig bygde boligblokker fra 1960-tallet. Men jeg måtte innrømme at mye var annerledes på Grønland, og jeg utviklet meg mye både personlig og profesjonelt i løpet av tiden der oppe.

Les om Danmarks svar på Grønland her!

Greenland Tasiilaq Travel

En tur til sjokoladefabrikken

De fleste leieboliger hadde en rimelig standard, og jeg bodde selv i et lite koselig trehus. Da jeg fikk oppgaven med å registrere tilstanden til de kommunale boligene på jobb, kom jeg imidlertid for alvor på begrepet 'fordømmelige boligforhold'.

nyhetsbrev banner 22/23

Mange av husene hadde ingen sentralvarme, de ble oppvarmet med en liten skipsovn og var veldig lekk. Det var ikke rennende vann, så det måtte hentes fra kranene rundt i byen, og det var ikke noe kloakk heller.

Et par ganger i uken kjørte de rundt i kommunen i lastebil og samlet dritposer fra toalettene. Det hele havnet på det vi kalte 'Chocolate Factory'.

En dag hadde de glemt å lukke bakluken på lastebilen, og halvparten av byens avføring havnet i en lang stripe nedover hovedgaten. Det ble det store samtaleemnet til neste snølag dekket grisestua, og det hele så normalt ut igjen.

Montenegro banner
Grønland - hundeslede - reise

Mitt forsøk på integrering på Grønland

Da det ble vinter, skaffet jeg meg en hundespann og en hundeslede. Imidlertid var det ikke der jeg fant mitt skjulte talent. Det hendte at jeg ikke hadde krefter til å bremse sleden ved å henge i stigerøret bak på sleden. Jeg mistet balansen og slapp på vei ned en bratt bakke.

Hundene stakk av, og jeg fant de dumme rovdyrene hjemme godt innpakket i sleder og sjakler. De hadde bitt hverandre til blods, så jeg måtte ta tak i veterinæren og få en av hundene lappet opp igjen. Jeg har kanskje vært en håpløs qallunaat (Dansker).

Til tross for det syntes jeg det var flott å komme seg ut på havisen med hundene og nyte den utrolig vakre naturen og roen. Det ga øyeblikk der livet aldri har følt seg mer til stede.

Nord for polarsirkelen stiger ikke solen over horisonten i vinterperioden. Men på den annen side er det en periode om sommeren hvor solen skinner 24 timer i døgnet.

Mange tror at mørketiden betyr at det rumler mørkt, men dette er ikke tilfelle. Selv om solen ikke kommer over horisonten, er det skumring midt på dagen og månen lyser opp. Det kunne fortsatt være lang tid å komme gjennom, og jeg gikk nesten inn i hiet i den mørkeste tiden.

Greenland Ice Travel

På tur i Konebåden

Den korte arktiske sommeren, lyset og midnattssolen skulle nytes til det fulle. For å komme meg litt rundt kjøpte jeg en motorbåt og kalte den Wife Boat - inspirert av de gamle eskimoene. Jeg hadde ikke den store seilopplevelsen, så jeg tok et kurs i navigasjon og et radiobevis, og da var jeg klar.

Nyhetsbrevet sendes ut flere ganger i måneden. Se vår datapolitikk her.

Til tross for kurset og sertifikatet opplevde jeg fortsatt å gå meg vill i tåke og kom ut i høye sveller og vilt vær. Jeg opplevde også å komme tilbake til båten etter en liten tur i fjellet. Imidlertid fant jeg det halvveis opp på land på grunn av tidevannet.

Da jeg først la ut alene på en seiltur på Grønland til nabobyen Kangaatsiaq, hadde jeg fornuftig tegnet ruten på kartet og laminert den på et A4-ark.

Mens jeg studerte kartet nøye, kom det en plutselig vindkast og vupti - kartet var borte. Jeg fortsatte ruten så godt som jeg husket den fra kartet og prøvde meg på landskunnskap. Så lenge jeg fremdeles kunne finne tilbake, skulle det nok gå, tenkte jeg. Da jeg fikk byens høye antennemast i kikkerten fremover, fikk jeg motet igjen og la i full fart.

Før lenge kom en jolle med en fangst mot meg og vinket med armene. Det var ikke en varm velkomst, men heller en streng advarsel. Jeg befant meg midt på et grunt område, og hele veien rundt båten stakk klippene rett under vannoverflaten.

Den lokale fangen guidet meg ut av området uten en eneste liten ripe på båten. Han ga meg da en uforglemmelig shitball på grønlandsk, som jeg heldigvis ikke forsto så mye av.

Qeqertarsuaq reiser

På den store øya, Disko

I forbindelse med arbeidet mitt besøkte jeg først og fremst de nærmeste byene i den sørlige delen av Diskobukta på Grønland. Qeqertarsuaq var et av stedene jeg besøkte oftest. Det er den eneste byen på den 8.500 km² store øya Disko, som ligger omtrent 100 kilometer fra fastlandet.

Store deler av øya består av høye bratte basaltfjell skapt av vulkansk aktivitet for 25-65 millioner år siden. I klart vær kan øya sees fra alle byene i Disko Bay. Qeqertarsuaq har en vakker beliggenhet helt ned til bukten, og bak den stiger basaltfjellene i et majestetisk utseende.

Når du går rundt i byen, fornemmer du raskt atmosfæren i fangelivet. Byen er så rotete og autentisk som en grønlandsk by kan være. Mellom hunder og sleder er tørkestativ for fisk og kjøtt, strakte seleskinn, garn, bøyer og kajakker.

rrr banner 22/23

På et av besøkene mine hadde en hval blitt strandet i bukta, og siden ingen hadde fanget den, var den offentlig eiendom. Nyheten gikk som en steppebrann gjennom byen, og folk strøk av med en slakterkniv i den ene hånden og et kar i den andre. Gleden var stor over utsiktene til et gratis stykke hvalspekkere.

hval - reiser

Den kule inuit

1-2 ganger i året måtte vi ut til alle landsbyene og passe på de få leietakerne i husene der ute. Samtidig måtte jeg veilede selvbyggerne og hjelpe dem med å forstå tegningene for huskonstruksjonene. Selvbyggerne er lokale jegere som kunne søke om et nytt selvbyggerhus i et ferdig byggesett, som de måtte sette opp selv.

Fra Qeqertarsuaq dro vi ut til landsbyen Kangerluk, og om vinteren red vi der ute på snøscooter. Det var en utrolig kald tur. Øyenbryn, vipper og til og med de små hårene i neseborene frøs til is, men det var en tur jeg alltid gledet meg til fordi hele turen går gjennom et utrolig vakkert landskap.

Kangerluk er en av de minste bosetningene på Grønland. Det bor rundt 50 mennesker der og det ligger omtrent 40 kilometer fra Qeqertarsuaq. Det er et minifellesskap av fangstfolk, og bebyggelsen har kun én liten butikk hvor du kan kjøpe det mest nødvendige dagligvarer, dersom du ellers er så heldig at det ikke er utsolgt. I tillegg er det kirke, forsamlingshus, skole og bygdekontor i ett og samme bygg.

Vi hadde besøkstid på bygdekontoret da en av leietakerne, August, kom forbi. August fortalte meg at det var noe galt med vinduene hans, så jeg tok ham hjem for å se på dem. Jeg så snart litt plast som hengte og flagret der glasset skulle ha sittet.

"Hva skjedde her, August?" Jeg spurte.

"For noen måneder siden ble jeg litt full og sint på det hele," svarte han, og det skulle åpenbart gå ut av vinduene. Istapper hang ned fra veggene inne i huset, men på kjøkkenbordet var det flere tomme flasker med snaps, så kanskje han var frostsikker ...

Tilbake i Qeqertarsuaq snakket jeg med den lokale tømrermesteren og hyret ham til å sette nytt glass i vinduene i August hus.

"Du trenger ikke å bekymre deg for at August fryser, han er vant til litt av alt," forklarte snekkeren. "Han går hele veien når han går til Qeqertarsuaq, og når han må krysse elven, tar han av seg klærne og bærer dem over hodet, slik at det ikke blir vått."

Les mer om Grønlands kultur og natur her

Isfjell reiser

Grønland: En annen livsstil

Det var ikke bare forfedrene til grønlenderne som var kule når det gjaldt å bevege seg i naturen. Det er ikke et folk kjent for å bidra til store teknologiske oppfinnelser eller for å være i stand til å styre sin felles økonomi og løse mange sosiale problemer. Men når det er sagt, er det en ekstremt beundringsverdig bragd at de grønlandske naturforskerne har klart å overleve i tusen år i den harde arktiske naturen.

Vår innflytelse der oppe er tydelig på godt og ondt. Det er et lite samfunn som til tider kan være veldig problematisk, men også overraskende pragmatisk.

Noen får øykull der oppe, og det hender av og til at nyankomne ønsker å snu og ta neste fly tilbake igjen. For andre – inkludert meg selv – bor natur og kultur så dypt inn i sjelen at du aldri helt kan gi slipp på Grønland.

Om jeg var integrert, vet jeg ikke. Men jeg møtte mange herlige mennesker, både dansker og grønlendere, som jeg kom til å like veldig godt.

Det har nå gått mange år siden jeg dro Kalaallit Nunaat, som oversatt til dansk betyr 'menneskelig land', og det er på tide for en gjenforening. Jeg har derfor kjøpt billett og skal opp dit på ferie i sommer. Og jeg gleder meg veldig!

God tur til Grønland!

Her finner du alle våre reisetilbud til Europa

Dette innlegget inneholder lenker til noen av våre partnere. Hvis du vil se hvordan det går med samarbeid, kan du trykke her.

Om forfatteren

Lene Kohlhoff Rasmussen

Lene Kohlhoff Rasmussen reiser for å møte nye mennesker og lære om andre lands kultur, historie og religion, men også for å få noen store personlige utfordringer. Derfor reiser hun alene til steder som er langt borte fra de vanlige destinasjonene. Hun vil oppleve noen av de få stedene i verden der mysterium og eventyr fremdeles eksisterer. Les mer om hennes opplevelser på www.kohlhoff.dk.

Kommentar

Kommentar

Nyhetsbrev

Nyhetsbrevet sendes ut flere ganger i måneden. Se vår datapolitikk her.

inspirasjon

Facebook omslag bilde reisetilbud reise

Temaer

Reisebilder fra Instagram

Få de beste reisetipsene her

Nyhetsbrevet sendes ut flere ganger i måneden. Se vår datapolitikk her.