Norge: Gal på vikingland er skrevet av Jacob Gowland Jørgensen
Med ferge til Oslo
Ok, riktignok - det er jævla heldig at solen baker gjennom med 26 ° C i skyggen, den dagen Oslofergen spytter oss og firehjulene midt i Oslo.
Vi vandrer ut i den hyggelige byen, besøker det finreiste museet, Kon-Tiki-museet, og må gå i skyggen når vi besøker Vigelandsparken med alle sine krypende og fotovennlige skulpturer. Fordi vi svetter.
Det er litt surrealistisk, for denne turen har blitt avlyst flere ganger på grunn av dårlig vær her i Norge. Men Thor og tordenhammeren hans har visstnok dratt til Mallorca, og vi koser oss.
Historien begynner noen år tidligere, der jeg sitter med den nye utgaven av reisemagasinet Globen i hånden. En entusiastisk reisende forteller om en kort tur og viser bilder av Sognefjorden, og det minner meg om at jeg må dra dit. Det er også der oppe.
Men som en som ikke er bygget for det nordiske klimaet, gjør det meg vondt å måtte tilbringe ferier på ferie i 8 ° C og regn, som det var akkurat den juli-dagen for noen år siden, da vi hadde bestemt oss for at vi måtte kjøre der oppe. Så bilen ble snudd, og den kjørte sørover i stedet.
Året etter ga vi opp på forhånd og fløy til Svalbard, for skulle det være kaldt, kan vi like godt få en arktisk opplevelse ut av det.
Men etter en fantastisk biltur i Sør-Amerika, bestemte vi oss for at den lille familien skulle bli med Norge i juli 2013, og da måtte den bære eller sprekke. Ja, jeg gikk nok til og med så langt at jeg luftet mitt favoritt hatuttrykk: "Det er ikke været, det er galt, det er klærne," for nå ville jeg se at Norge hadde rett.
For å holde oss til avgjørelsen bestilte og betalte vi raskt en hytte ved den indre delen av Sognefjorden - midt i smørhullet - i midten av juli.
I kategorien "gode reisebeslutninger" er denne avgjørelsen ganske høyt på listen.
Hestens hake
Vi kjører ut av Oslo, og denne første dagen ser vi nøyaktig to skyer mens vi spiser mil i bilen. Vi er på vei til byen Kaupanger ved Sognefjorden og kjører gjennom grønne daler for å finne hytta vår Hestehagen.
Ja, hvis du er litt språknerd, er det mye munterhet å finne på norsk - som vennene mine kaller 'oljedansk', men det er sannsynligvis ikke så politisk korrekt ...
Vi finner gården, som ligger med utsikt over Sognefjorden, og vertinnen vår Ingebjörg viser oss til en fin gammel hytte. Heldigvis viser det seg at 'haken' er en hage, så vi slipper å bo i hestestallen.
Vi pakker ut all maten - vi ønsket ikke at hele reisebudsjettet skulle spises opp av de norske supermarkedprisene - og faller inn i fjordrytmen. Vi griller, bader og har det gøy, og barna finner umiddelbart et par andre barn å leke med. Fred.
Etter noen dager er vi klare til å erobre nærområdet. Lustrafjorden ligger noen kilometer unna, og Urnes stavkirke ligger på den andre siden av fjorden. Etter en veldig pittoresk kjøretur - og en av de utallige småbåtturene på denne turen - ankommer vi kirken. Det har angivelig lagt stil til mange av de andre norske trekirkene fra den tiden.
Solen skinner, og mens vi beundrer vikingkirken og området rundt, gir vi de største bringebærene jeg noensinne har sett. De er desidert gigantiske, og det viser seg at fjordområdet er Norges frukthage, blant annet fordi de høyeste temperaturene i landet er her. Jeg liker.
Senere besøker vi også stavkirkene i Kaupanger og Borgund, som bare vises på ruten. Ungene er ganske opptatt av de mange dyrene som finnes i treskjæringene ved kirkene, og hvis den yngste mannen kunne ha gitt høy fem for en trekirke ville sikkert stavkirkene hatt en for de mange drageutskjæringene.
For det er noe med å se kirker når det er drager på dem.
I snø og sol må turisten ut - til Sognefjorden
Ingebjörgs mann forteller at området rundt Sognefjorden er rekordens land: Sognefjorden er verdens lengste fjord, Galdhøpiggen er Nord-Europas høyeste punkt, og Jostedalsbreen er fastlands-Norges største. Og i all beskjedenhet synes han også at den hjemmelagde eplejuicen hans er ganske god, for Norge altså... Eller bygda i alle fall.
I shorts og fleecegenser går vi mot en turvennlig gren av den enorme breen, og Nigaardsbræen er rett i øynene på oss alle.
Området er spektakulært og relativt lett å gå rundt, og barna leker med isbiter i solen og skalerer stolt over steinene. Det er mulighet for å gå på brevandring hver halvtime, bare med jernpigger festet under skoene du nå bruker, så det gjør vi og får en opplevelse.
Det fungerer, det er trygt og det er fantastisk.
Høyt på rute 55 og Geirangerfjorden
Den eneste turboken min hjemmefra var til fergen fra Hellesylt til Geiranger, fordi Geirangerfjorden skulle være en veldig fin fjord. Selv for Norge. Det er her cruiseskipene seiler inn, og vi måtte stå opp og oppleve det. Og det var flott også.
I fjorden hopper de enorme steinene ut av vannet på begge sider, og til og med store skip virker små i disen, mens de mange fossene hele tiden heller fjorden ferskvann.
Dagens vinner ble imidlertid Sognefjellsvegen, som går gjennom Norges høyeste fjellovergang og er en del av de mange naturskjønne rutene i det turistvennlige fjelllandet.
Veien via Lom var eneste vei tilbake til hytta fra Geiranger, og for en vei!
Pittoresk natur i Norge
Det var vanskelig å holde fingrene fra kameraet som muntert klikket ut derfra, og vi stoppet mange ganger. Både fordi vi måtte ut og legge sandalene i den vakre naturen, men også fordi du kunne bli litt gal på de mange svingene på veien.
Luften var frisk og klar, og den rolige gjennomtrengende. De snødekte fjellene lå idyllisk bak innsjøer og klipper, og utsikten var fantastisk 360 ° rundt. Det tok en evighet å komme tilbake til hytta, og vi var ganske høye da vi endelig ankom.
Reisen til sentrum av jorden
Halvparten av de mer enn 200 km fra Sogndal til Bergen er i tunneler; blant annet verdens lengste, som er en djevel på 24 km, hvor du føler at du ruller inn i jordens indre.
Spennende og veldig hyggelig med rett sti når du har tatt titusenvis av hårnålssving på en uke, men også litt klaustrofobisk. Heldigvis rullet bilen oss rett gjennom til den andre siden, hvor neste tunnel så dukket opp ...
Vi så koselige Bergen med sine mange turister og kjørte via den gamle vikingveien langs kysten og noen få ferger til vakre Stavanger. Her lå en perfekt Bed & Breakfast, som var vår siste natt før vi måtte seile tilbake til Danmark.
Været var nå helt normalt igjen, og vi fikk både litt yr og litt vipp på seilturen til Hirtshals.
Tidlig om morgenen kjørte vi ut på de brede strendene ved Tversted på vei til Skagen. I morgensola gikk vi en tur, mens barna tegnet bilder i sanden, og vinden blåste oss en kjølig siste hilsen fra fjelllandet i nord.
Det var en fin tur til Norge. En virkelig god tur. Og nå kunne man biltur i Danmark begynner.
God tur til Norge.
