Hviterussland på en helg - kan du?

Hviterussland på en helg - kan du? er skrevet av Jens Skovgaard Andersen.

Hviterussland - åpent eller lukket?

Land Hviterussland – eller Hviterussland – har i årevis vært et litt lukket land for turister. Men de siste årene har de begynt å lempe på visumreglene, så det er både enklere og ikke minst billigere å komme til landet som turist. Det måtte jeg utnytte.

Forskningen min fortalte meg at provinsen Grodno i Vest-Hviterussland - med landets nest største by med samme navn - hadde avskaffet turistvisum i et forsøk på å få flere turister. Primært til fordel for nabolandene Polen og Litauen, som begge grenser til provinsen.

Veien til Grodno

I følge internett har byen noen fine kirker og monumenter til ære for både militære og politiske helter, så det var litt som jeg forventet. Det hørtes ut som et fint reisemål for en helgetur. Nå sier jeg at de hadde avskaffet visum, og det stemmer for så vidt også det. Men det var ikke helt ukomplisert.

For å slippe å betale for visum bør du i stedet ha et dokument som sier at du ikke trenger visum. Og morsomt nok må du betale for det. Men jeg gjorde det gjennom et reisebyrå jeg fant i ett oppsett for det formålet Facebook -gruppe, og jeg måtte håpe at alt var bra nå.

Det som er bra med Grodno er at byen ligger i et hjørne av Hviterussland, hvor det er kort vei til Litauens nest største by Kaunas, som har billige flyreiser til og fra Danmark. Så jeg prøvde å se hvor billig det hele kunne gjøres. Som overskriften antyder, var målet å være under 500 danske kroner for hele badoljen.

En flybillett med Ryanair fra København til Kaunas kan til og med skaffes veldig billig, og vi klarte å finne tur-returbilletter til 150 kroner. Det skulle ikke være mulig, men det kunne det. Imidlertid krevde det meg å fly veldig tidlig fra Kaunas på vei hjem. Dette betydde at det var best å overnatte på flyplassen på en benk. Det er ikke den beste natts søvn du får på den måten, men slike forhold var det.

Kaunas lufthavn er vanligvis ganske stille om natten. Akkurat denne gangen var det imidlertid håndverkere som pågikk hele natten, ettersom flyplassen skulle utvides midlertidig. Men med musikk i ørene og bind for øynene klarte han likevel å falle.

Vel, tilbake til starten: Jeg lokket en kompis med på turen, og vi dro østover om våren.

Kaunas - Litauens nummer to

Kaunas er en håndterbar by med et koselig middelaldersentrum og et gammelt slott. Vi fant ly i et tidligere kloster - eller noe sånt - midt på rådhusplassen i sentrum. Det kunne ikke vært mye bedre, og det kostet ganske mye for et rom.

Fredag ​​kveld gikk det med å finne mat i supermarkedet, se litt på byen, se litt på noen få lokale hjemmebryggede øl og deretter et basketballspill i den store Zalgirio Arena rett over elven som deler byen. Det var en god opplevelse der de lokale basketballheltene tapte for et italiensk lag. Men vi hadde det gøy og billetten var rørende billig. Det kan helt klart anbefales.

Lørdag betydde avgang til selve destinasjonen; nabolandet Hviterussland. Vi nådde akkurat bussen som kjørte mot grensen via byen Druskininkai, hvor vi hadde et stopp. Det hele gikk smertefritt så langt. Men vi hadde fått sommerfugler i magen om at vi måtte krysse grensen til det ukjente.

Hvordan ville de behandle oss ved grensen til Hviterussland? Hadde vi de riktige papirene nå? Hva om de spurte oss noe vi ikke kunne svare på? Hva om bussen kjørte videre uten oss? Spørsmålene var mange, og det var ikke umiddelbart noen vi kunne bli beroliget av. De andre passasjerene og sjåføren snakket andre språk enn vi.

Grensen til Hviterussland

Grenseovergangen tok litt tid, og passet og visumfritt dokument ble nøye undersøkt. Vi hadde sannsynligvis hørt at du også måtte fremlegge bevis for at du hadde en forsikring som dekker Hviterussland. En slik er ikke lett å få i Danmark, men vi hadde en plan.

Vi ville vise kredittkortet vårt og si at det var forsikring inkludert på det. Det var nok ikke helt sant, men vi tok sjansen. Og hvis det ikke gikk, hadde vi hørt at man kunne kjøpe forsikring på grensen.

Kredittkorttrikset fungerte. Det var et fast nikk og et like fast stempel, og vi ble nå innlagt.

Vi hadde forhåndsbestilt leilighet i Grodno. Huseieren ringte og prøvde å forklare på klingende hviterussisk hva vi skulle gjøre når vi ankom byen. Det skjønte jeg ikke helt, men jeg fikk ideen om å feste telefonen til bussjåføren.

Etter mye hviterussisk forhandling – det hørtes i hvert fall ut som – fikk jeg telefonen tilbake med et «Ok!», et bestemt nikk og et «No Problem!». Det måtte vi regne med.

Ankomst Grodno vest i Hviterussland

Ved ankomst til Grodno - som avhengig av språk også går under navnet Hrodna - løp sjåføren ut av bussen og fant en mann med bil. Vi ble fortalt veldig presist at det var ham vi skulle sammen med. Og det var det.

Vi ble kjørt til en inngang i et boligområde i den nordlige delen av byen, og leiligheten ble vist gjennom noen russiske ord, mye peking og mye okay. Fin leilighet, som var preget av at den er innredet for utleie til turister. Vi var glade for å ha bosatt oss, men nå måtte vi også ut i byen og se på omgivelsene.

Grodno sentrum domineres av store firkanter med statuer - ikke overraskende av blant andre Lenin og en tank - røde og grønne flagg og god plass på veien. I tillegg er det en koselig grønn park, som strekker seg langs en liten elv, et fint forretningsdistrikt og elven Neman, som skjærer gjennom byen.

Kanskje var det den blå himmelen og solen som skinte ned på oss, men jeg må innrømme at det var en positiv overraskelse at det var slik byen, helt ukjent for oss, presenterte seg for oss.

Det var med et smil om munnen vi gikk på jakt etter et sted hvor man både kunne drikke en lokal øl og også være på internett. Den kombinasjonen var ikke så grei, men det løste seg etter hvert på en liten kafé i forretningsgata. Her unnet vi oss de lokale spesialitetene og fikk se en direktesendt fotballkamp hjemmefra. Du vil ikke gå glipp av noe, selv om du er borte.

Grodnos severdigheter

Spesielt fotball var på vår 'gjøremålsliste', og vi hadde sett lokallaget, FC Neman Grodno, spille neste dag. Vi burde oppleve det. Fotball er ellers bare sport nummer to på disse kantene, og det lokale ishockeylaget - også kalt Neman Grodno - hadde nettopp vunnet mesterskapet to dager før ankomst. Det hadde definitivt vært en fin ting å se på, men vi ville ikke savnet fotball.

Først sto den på sightseeing i de lokale kirkene og katedraler. De er tilgjengelige i ortodokse, katolske, lutherske og sannsynligvis enda flere varianter. Det er kanskje ikke det bildet vi hadde på forhånd av et kommunistisk land. Men Grodnos beliggenhet, både geografisk og historisk, gjør det til en sann smeltedigel av europeiske strømmer.

Imidlertid er det generelt litt vanskelig å snakke de vanlige turistspråkene, men det er ikke lokalbefolkningenes skyld at resten av oss ikke kan russisk eller polsk. Da må du peke og gjøre deg forstått på andre måter.

Heldigvis er det store velutstyrte supermarkeder der du kan finne alt for en koselig kveld; om du liker søtsaker eller vodka. Begge er tilgjengelige i imponerende mengder og til ganske utenlandske priser.

Liten kirke, flott opplevelse

En av byens eldste severdigheter er Kalozha-kirken fra 1100-tallet. Til tross for sin beskjedne størrelse er kirken helt klart verdt en spasertur, spesielt når turen går langs den rolige elven. I det hele tatt er det mange vakre kirker å besøke. Vi kunne selv se at du lett kan få lov til å utforske kirkene litt, hvis du spør pent.

De får ikke så veldig mange turister i Grodno, så velkomsten var varm og nysgjerrigheten stor. Det samme gjaldt fotballkampen som var neste punkt på agendaen, og ettersom det var sesongens første hjemmekamp var det til og med gratis inngang til kampen. Det liker vi.

Stadionet er ganske kontroversielt lagt ut på en tidligere jødisk kirkegård, som ble ekspropriert med vold og makt, og det beskjedne minnesmerket utenfor selve stadion fortjener en mer fremtredende plassering.

Å ball med lokalbefolkningen - fotball i Hviterussland

Vi satte oss ved siden av det lokale 'ultras' på stadion, og vi fikk ganske mange kaste blikk. Våre rødblå klubbtrøyer hjemmefra minnet litt om dagens motstanders lagets rødsvarte. Men da vi fikk høre at vi selvfølgelig hadde kommet helt fra København til Hviterussland for å holde tritt med FC Neman, endret stemningen seg raskt og smilene spredte seg da meldingen nådde rundt blant de mest hardcore fansen.

I motsetning til i Danmark er det ikke salg av alkohol på tribunen til en fotballkamp, ​​og det var litt av en overraskelse for oss. Fordommene våre som vi hadde med oss, ble igjen gjort til skamme. På den annen side var stadion godt besøkt av blant andre mange barnefamilier - i tillegg til de lokale vernepliktige, som ble sendt ut for å klappe - og stemningen var veldig fin.

Neman's ultras, i samarbeid med maskoten, som er en mann kledd som hjort, gjorde sitt beste for å rope i det gule hjemmelaget, men det endte likevel 0-0. Resultatet ødela imidlertid ikke den gode og litt forskjellige fotballopplevelsen for oss, og fra nå av holder vi oss litt til FC Neman når de spiller.

For de veldig ølhungrige må det imidlertid sies at du kan slukke tørsten i den lille kafeen - eller 'buffeen' - på stadion, men så må du drikke ut før du drar tilbake til deg.

100 euro alt inkludert for en helg i Hviterussland

Våre iøynefallende fotballtrøyer vakte mye oppmerksomhet, og dette førte til flere artikler og intervjuer i lokale medier. Som sagt er Grodno og omegn langt fra overkjørt av turister. De lokale journalistene var veldig interessert i hvordan de kunne tiltrekke seg flere turister fra for eksempel Danmark til byen.

Vi prøvde vårt beste for å komme med gode råd, og to grunnleggende tips gikk igjen: For det første må vi vite at det er noe som heter Grodno. Og for det andre må du kunne komme dit enkelt og helst billig.

Journalistene kunne rapportere at det tas skritt for å oppgradere den nedslitte og halvglemte lokale flyplassen slik at den blant annet kan motta europeiske lavprisflygninger, og det gleder jeg meg personlig til.

Inntil vi kommer dit, må du ta via for eksempel Kaunas inn Litauen, og det kan lett gjøres veldig billig. Ok, det endte opp med å koste mer enn de 500 kronene som var utgangspunktet, men hele opplevelsen med fly, buss, overnatting, basketball, fotball og mye spennende severdigheter ble holdt under 100 euro per person. person. Det er så billig at selv de lokale journalistene ikke helt trodde på det... Men det er godt nok, så det er bare å komme i gang.

Nyt i Hviterussland!

Se mer om å reise i Europa her