Reis til Færøyene: Øyene rundt i rullestol er skrevet av Anna le Dous.
Lys i enden av en færøysk tunnel - Færøyene rundt i rullestol
Kan man i det hele tatt oppleve Færøyene i rullestol? Frontlysene fra den møtende bilen kan sees i det fjerne, og vi må kjøre pent til siden og parkere på en parkeringsplass slik at den kan passere. Det er bare ett spor i tunnelen til den langstrakte øya, Kalsoy, som vi er på vei mot for å se selkvinnen.
Legenden om selkvinnen forteller om bølger som vasker selene på stranden på Hellas. De forvandler seg til mennesker og forsvinner inn i en gigantisk hule for å feste for å ta på seg skinnet igjen ved soloppgang og dra til sjøs.
Vi er heldige. Et plutselig værskifte og solen skinner fra en blå himmel når vi kommer ut av den mørke tunnelen. Det gjør oss i stand til å komme rett ned til havet, hvor selkvinnestatuen står. I ruskevær måtte hun nytes ovenfra. Det skarpe lyset gir oss langt vakrere bilder av statuen, som minner om den lille havfruen, enn vi ville ha fått bare to timer tidligere.
På Færøyene kan du oppleve alle typer vær på få timer. Naturen spiller den absolutte hovedrollen. Hvis været ikke vil, er det ting som ikke kan gjøres. For selv om det er mange enkeltsporede tunneler, er det flere øyer som bare er forbundet med fergeforbindelse. Hvis du vil dra til disse øyene, er det lurt å sjekke værmeldingen først - i hvert fall hvis du også vil tilbake igjen ...
Å komme til Færøyene i rullestol er en utfordring
Avhengigheten av å kjenne seilingsplanene læres raskt å leve med når vi, som oss, ble innkvartert på øya Sandoy de ti første dagene, som en ferge går annenhver time.
Overfarten varer i 40 minutter, og du seiler forbi den lange smale øya, Hestur, hvor fergen legger til hvis noen skal gå av eller på. En fergetur hvor du kan bruke tid på å oppdage lundefugl, mens du nyter kaffe eller kakao fra automaten.
Allerede den første båtturen på vår tur til Færøyene - krysset til Sandoy - ble en utfordring. Jeg ble overtalt til å ta heisen i stedet for å sitte på bildekk under krysset. Det gikk bra - i hvert fall på vei opp. Men da ferga landet ved den nordligste bosetningen Skopun, var planen å ta den samme heisen ned igjen som vi hadde funnet på.
"Heisen sitter fast," sa den vennlige mannskapet etter å ha trykket på knappen flere ganger i et forsøk på å tilkalle heisen. Nå var gode råd dyre.
"Hvordan kommer jeg av fergen nå?" "Og hvordan kommer den 150 kg tunge elektriske rullestolen min ned?", Spurte jeg den nervøse mannen, som tydeligvis ennå ikke hadde forstått alvoret i saken. I det stille og sannsynligvis litt naive håpet jeg at Skopun - en by som både har en filetfabrikk og en lakseavlstasjon - også hadde et døgnopplegg for heisreparatører ...
Som jeg har opplevd tusenvis av ganger før, sto plutselig fem voksne menn ved siden av meg og sa: "Vi løfter den ned trappen - det er ikke noe problem." Straks var det ingen andre løsninger, med mindre jeg ønsket å seile i en skytteltjeneste frem og tilbake mellom Skopun og Gamlarætt de neste dagene.
Hjelperen min løftet meg ut av rullestolen og bar meg nedover de lange, bratte og smale skipstrappene, mens jeg fryktet for rullestolen min - som er mine armer og ben - som ble overlatt til de fem selvsikre mennene, som sannsynligvis skulle få seg en overraskelse , så snart de tok på seg oppgaven. Nå hadde mannskapet frie tøyler til å legge en strategi for hvordan de skulle tau ned rullestolen.
Som jeg hadde forventet, måtte de gi opp å dra rullestolen ned trappene. Et av besetningsmedlemmene hadde heldigvis kommet på den oppfinnsomme ideen om å bruke kran og heise rullestolen ned på utsiden av skipet. Den kom ned og i god stand. Der det er en vilje, er det en kran! Jeg var nå klar til å seriøst oppleve Færøyene i rullestol.
På et lokalt færøysk besøk
Da vi dro til Thorshavn dagen etter valgte jeg å bli på bildekket. Vi skulle til Thorshavn for å delta i Ólavsøka, som er Færøyens nasjonaldag.
Byen var full av mennesker i fargerike bunader, og hvis du ikke visste bedre, skulle du tro at hele Færøyene var samlet i Thorshavn. Festlighetene startet med parader gjennom gatene etterfulgt av taler og kaproning.
Ólavsøka er et arrangement som samler lokalbefolkningen og besøkende. Under festlighetene hilser lokalbefolkningen på venner og bekjente fra andre landsbyer som de ikke har sett på lenge. Som turist føler du gleden og den gode stemningen, men utelukkende av den grunn at du ikke har på deg bunad, føler du deg som en slags tilskuer til festlighetene.
Det gjorde jeg i det minste til en mann i en elektrisk rullestol stoppet meg midt i et kryss. "Hei Anna," sa han. Jeg tenkte som gal på hvordan jeg måtte kjenne ham, men trodde jeg ble tvunget til å innrømme at jeg ikke visste hvem han var.
Han gikk foran meg: "Du kjenner meg ikke, men jeg kjenner deg." Uhh, jeg var forvirret. Mannen var færøysk, og jeg hadde aldri vært på Færøyene før. Hvordan skal han kjenne meg fra?
Han forklarte at han en måned tidligere var innlagt på sykehuset på Hornbæk på Nordsjælland, hvor det er en veldig spesiell avdeling for ryggmargsskader. Og der hadde han hørt meg holde foredraget mitt "Rundt om i verden i rullestol". Ja, han hadde rett - det var meg. Det ble husket godt.
Færøyene er kjent for sin vennlige natur og gjestfrihet. Umiddelbart etter forklaringen hans og den innledende presentasjonen av meg, ham, min reisefølge og hans kone, byttet vi telefonnumre, og han spurte om vi ønsker å spise middag hjemme hos dem i Vestmanna, som ligger på nordvestkysten av hovedøya Streymoy. Vi hadde det, fordi det beste med å reise er når du blir invitert inn i et privat hjem, og spesielt et færøsk hjem.
Under huden på den færøske kulturen
På turen til Færøyene besøkte vi Vestmanna to ganger; en gang for å spise hvaler, som tradisjonelt har vært en viktig del av det færøske kostholdet. Den spises både tørket som matbit og tilberedes til et måltid servert med poteter og saus. I tillegg er Linie Aquavit full av ramshorn.
Væren er en typisk suvenir fra Færøyene. Vi kjøpte en av disse i Tjørnuvik, en liten landsby omgitt av høye fjell. Den smale veien stiger bratt oppover og er ikke for folk med høydeskrekk.
I horisonten kan du skimte Risin og Kellingin, 'Kjempen og tispen', to mektige steinsøyler. Men hvis du vil unngå spontan lammestek til middag, må du som bilist være årvåken og holde øye med veien i stedet for å lete etter steinsøyler. Som så mange steder på Færøyene, kan du aldri forutsi når et sau hopper.
I Tjørnuvik ble vi mottatt av Karen-Marie, som inviterte oss til deilig hjemmelaget rabarbergrøt utenfor den lille butikken hennes, der hun satt og strikket, mens hun underholdte livlig gjestene som smakte grøten hennes. Et salgstriks som så ut til å fungere, for ingen turte å fortsette uten i det minste å kjøpe et vær på hornet i suvenirbutikken hennes.
Finn flyreiser til Færøyene her
Alvorlig vær endret turen vår til Færøyene
Nær Tjørnuvik ligger en by som heter Saksun. Landsbyen er utrolig vakker ved enden av en smal fjord med høye fjell på begge sider. Vi besøkte denne landsbyen to ganger. Andre gang med Maria, som hadde fløyet til Færøyene og tilbrakt de siste fem dagene med oss før hun fortsatte turen med skip til Island.
Sammen dro vi til en konsert i byen Klaksvik, som er den nest største byen på Færøyene. Vi hadde planlagt å dra til øya Mykines, som sies å være rik på fugleliv. Men vi måtte endre planene våre på grunn av en plutselig storm og seilte i stedet til den sørligste øya, Suduroy. Her kjørte vi rundt og nøt utsikten fra bilen, der vi kunne sitte trygt i lyet.
Voldsomme stormer, kraftig nedbør, en tåkevegg og hagl om sommeren er ikke uvanlig på Færøyene. Men hvis du er villig til å snuse den friske luften og se fargenyanser, er Færøyene uendelig vakre, uansett vær.
Er tankene innstilt på å se muligheter i stedet for hindringer. Og hvis du er klar til å stupe inn i det ukjente og uventede, så er du også klar til å kjøre inn i de mange lange tunnelene, bare av nysgjerrighet på hva en vakker utsikt venter i den andre enden. Drevet av nysgjerrighet for å se lyset ved enden av tunnelen.
God tur til Færøyene I rullestol eller ikke.
Hvor mange øyer består Færøyene av?
- Bordoy
- Fugloy
- Eysturoy
- Hest
- Kalsoy
- Colt ride
- Kunoy
- Lille Dimun
- Mykines
- Nólsoy
- Sandoy
- Skúvoy
- Flott demping
- streymoy
- Suðurov
- Gris
- Å vandre
- Vidoy
- Færøyene består av totalt 18 øyer
Visste du: Her er de 7 byene i Europa med flest soltimer
7: Nice i Frankrike – 342 timer/mnd
6: Valencia i Spania – 343 timer/måned
Få nummer 1-5 umiddelbart ved å melde deg på nyhetsbrevet, og se i velkomstmailen:
