Turkmenistan - det merkeligste landet i verden er skrevet av Line Hansen.
Avgang til Turkmenistan
Turkmenistan er omgitt av naboer som Russland, Iran, Kasakhstan, Afghanistan og Usbekistan og er med Kirgisistan og Tadsjikistan en del av Sentral Asia. Landet er mildt sagt litt utenom det vanlige.
Noen få dager før jeg må krysse grensen til Turkmenistan, har ikke mitt "invitasjonsbrev" ennå gått gjennom, kunngjør reiseselskapet, som jeg har blitt tvunget til å bruke for til og med å drømme om å nærme meg grensen. Nervene begynner å presse på når en e-post endelig tikker inn med en invitasjon godkjent gjennom Turkmenistans 'State Service for Registration of Foreign Citizens'.
Neste trinn er å få visumet på plass ved grenseovergangen. Den gangen sorg - selv om den kjente uroen i magen manifesterer seg ved tanken på sentralasiatiske grenseoverganger. Turkmenistan er også et av de minst besøkte landene i verden med bare rundt 7.000 besøkende i året, selv om det ligger på den berømte Silkeveien.
I mellomtiden har jeg blitt hekta opp med to australske jenter som jeg kan dele bil og guide med til vi kommer til Ashgabat. Byen er det eneste stedet i Turkmenistan hvor turister får reise alene uten guide.
Over grensen til Turkmenistan
Etter den vanlige pakken ut og inn, papirarbeid og stempling meg her og der ved den usbekiske grensen, trasker vi av langs den 300 meter lange gjørmete grusveien i ingenmannslandet som deler Usbekistan og Turkmenistan.
Ved den tyrkiske grensen vil de vite om vi i tillegg til sprengstoff og våpen har noen religiøse bøker med oss. Forholdet mitt til Lonely Planet nærmer seg det jeg vil kalle et religiøst forhold - men grensevakten deler åpenbart ikke min sans for humor ... Selv om vi er de eneste tre som krysser grensen, tar det noen timer før vi får litt euforiske. sølvforseglede turkmenske visum limt til passene.
Vår vennlige lokale guide møter oss tålmodig på den andre siden av grensen. Gå av med rasende fart langs noe som en gang syntes å ha vært en vei. Alle tre av oss må holde på håndtakene over vinduene for å holde oss ganske loddrett.
Døren til helvete finnes i Turkmenistan
På under få timer går solen ned. Vi må besøke det berømte brennende gasskrateret midt i ørkenen, også kalt 'Door to Hell'. Det er et resultat av russernes gassboring på 1970-tallet. Jorda under boreriggen kollapset og gassen som ble funnet, ble funnet å være giftig. Derfor ble den fyrt opp i håp om at gassen skulle brenne av, og deretter ble den fjeten slått. 43 år senere brenner gasskrateret fremdeles!
Gå mot kanten
Vi laster ned bagasjen i et lite tehus nær veien der vi skal overnatte. Så kjører vi inn i det som ser ut som ingenting i en svakt synlig sti i sanden. Når vi nærmer oss krateret, går det opp for oss hvor stort dette krateret er. Det er GIGA og mye større enn jeg noen gang kunne forestille meg.
Føreren kjører med direkte kurs mot kanten, og i en blanding av overveldelse og frykt for at bremsene skal svikte, skriker vi alle tre. Bare 5 meter fra kanten treffer føreren bremsen. Takk og lov, dette er vilt.
Å stå i mørkt mørke en meter penger fra kanten og stirre direkte inn i flammene er en sinnssyk følelse. Jeg har betalt godt over det normale backpackerbudsjettet for å oppleve dette, men det er verdt alle pengene og bryet.
Vi overnatter på tepper på gulvet. Våknet bare en gang i løpet av natten av en stiv russer som tilsynelatende synes det er en mektig idé å holde oss tre jenter selskap i det lille rommet. Etter en stund begynner han lykkelig videre.
Du finner overnatting i Turkmenistan her
Ashgabat - byen med verdensrekorder
Før vi ankommer Ashgabat dagen etter, får bilen hele større revisjon. En skitten bil i Ashgabat får bot. Det går ikke hånd i hånd med regjeringens ideologiske ønske om den perfekte hovedstaden.
Ashgabat har forskjellige verdensrekorder; blant annet finnes verdens største bok, verdens største flagg og verdens største håndknyttede teppe i Ashgabat. I tillegg er Ashgabat verdens hviteste by og kanskje også den reneste. Og ja, byen er veldig hvit! En av mange sprø oppfinnelser fra den tidligere nå avdøde diktatoren Turkmenbashi eller oversatte 'Turkmen-leder' som han krevde å bli kalt.
Alle offentlige bygninger er laget av marmor importert fra Italia, mens marmor for private selskaper eller leilighetskomplekser kommer fra Afghanistan.
Turkmenbashi led av massiv storhetsgalskap og har med sine mange bisarre ideer satt sitt preg på byen. Store monumenter og statuer blir sett overalt og ofte med Turkmenbashi som samlingspunkt. Følgende er et lite 'wiki-utvalg' av Turkmenbashis initiativer.
Melonens spesielle dag og andre sprø tiltak
- Opera, ballett og sirkus er ulovlig
- Det er ulovlig å ha gulltenner, skjegg eller langt hår - gjelder sannsynligvis også kvinner
- Kvinnelige nyhetsvert skal ikke ha hvit sminke fordi det må være lettere å se forskjell på menn og kvinner på TV
- På slutten av nyheten må fortellerne løfte hånden og forkynne: "Måtte min hånd bli kuttet av hvis jeg skader landet mitt, og må tungen visne hvis jeg baktaler landet, flagget eller presidenten."
- Alle TV-kanaler viser hele tiden en gullfarget profil av presidenten i det ene hjørnet
- Alle sykehus utenfor Turkmenistans hovedstad er stengt
- Det har vært forbudt å ha mer enn en hund eller katt
- Voldelige dataspill har blitt ulovlige i Turkmenistan
- Det er ulovlig å kritisere presidenten
- Det bygges et ispalass for 1000 personer. Turkmenistan er et av de varmeste landene i verden; temperaturen kan nå 50 grader om sommeren. "Våre barn kan lære å gå på ski og skate," sa han. Ispalasset kommer til å være i en ørken
- Navnene på dager og måneder er endret og er nå oppkalt etter seg selv og hans familiemedlemmer
- Ordet for "brød" har blitt endret til navnet på hans avdøde mor
- Han har utropt en nasjonal høytid til ære for meloner
- Han har definert grensen for forskjellige aldersgrupper på følgende måte: Du er barn til du fyller 13 år, "ung" til du er 25, og "yngre" til du er 37. Å kunne kalle deg selv "gammel" deg må være 85
- Han har utnevnt seg til "President of Lifetime"
Finn overnatting i Turkmenistan her
Topp polert og tom
Langs de klinisk rene fortauene pryder hverandre blomsterbed og arkitektoniske lyktestolper, noe som får dansk belysning til å falme. Videre består en stor del av byen av bilder som er perfekte fonteneinfiserte parker, som godt kan gjøre det ved siden av et ekskursjonsmål for en søndagspiknik. Den tragikomiske tingen er bare at ingen mennesker bruker disse parkene. Den er tom!
Reisetilbud: The Mystery of the Silk Road i Sentral-Asia
Kameraene leter kontinuerlig
Generelt er Ashgabat en veldig tom by, og bare noen få mennesker blir sett på gatene. En merkelig følelse å spasere rundt i byen og bare passere vakter. På den annen side er det også mange av dem, og de gjør jobben sin, må jeg si.
Hvis jeg drar kameraet mitt ut til et sted der jeg ikke burde, strømmer det etter en vakt - hei, hvor kom han fra? - som tydelig signaliserer at jeg gjør det bra å pakke bort kameraet med mindre jeg ber om problemer.
På gaten er det mange kameraer, og ofte glemmer jeg hvor mye overvåking det er i dette landet. En dag, i et øyeblikkelig vanvidd, hopper jeg på en av statuene som fyller byen. Kurer den upassende mens en av de australske jentene tar et bilde. Line Hansen du lever livet farlig - når lærer du å tenke FØR du handler? Vi sniker oss lynraskt i håp om at ingen har lagt merke til ugjerningen min.
Senere på uken vil jeg også motta en e-post som, i den andre etterpå, forårsaker kald svette i pannen. Jeg husker at myndighetene overvåket all kommunikasjon over nettet. Men har ikke regjeringen større problemer å ta seg av enn en uskyldig backpackers klage over dette landets særegenheter?
I tillegg til at all online kommunikasjon blir overvåket, er nettsteder som Facebook, Twitter og mange mediesider et lukket land. Human Rights Watch beskriver også Turkmenistan som et av de mest undertrykkende regimene i verden.
Les mer om destinasjoner i Sentral-Asia her
Rengjørings galskap
I tillegg til de mange vaktene, møter jeg i hopetall 'renere kvinner', som først og fremst fyller den ellers ugjestmilde gatebildet. Alle disse kvinnene har enten en spade, kost eller klut i hånden som gjør noe manuelt arbeid. For eksempel virker det helt sprøtt i denne høyt polerte og på en måte moderne byen at det er 14 (!) Renere kvinner på kne med sin egen lille svamp nede i en fontene i ferd med å rense flisene.
Kontrastene i dette landet er enorme. På vei til Ashgabat passerte vi småbyer, som utviklingsmessig er minst 100 år etter. Det er ingen tvil om hvordan olje- og gasspengene i dette landet fordeles.
Asosial i Ashgabat
Vi besøker en underjordisk innsjø som ligger 65 meter under jorden inne i en klippe der en varm kilde har sin kilde. En spektakulær opplevelse når du ignorerer duellskiten og svoveluktende vannet, men en dukkert var nødvendig nå som vi var her.
Siden flyet mitt dessverre er kansellert, har jeg 4 ekstra netter i Ashgabat - juhuu og tommelen opp! De få russiske ordene jeg har lært i Sentral-Asia kommer ikke langt nok. Og de 4 dagene har sannsynligvis rekorden for de mest usosiale dagene i mitt liv.
Bortsett fra tyskeren Heinz, som driver forretninger i Turkmenistan, snakker jeg ikke med noen. Men til gjengjeld, få tid til å fordype meg i de kommende månedene med reise i Myanmar og Laos.
Jeg kan føle at det er riktig tidspunkt å gå videre. Jeg begynner nå å se frem til varmere himmel, grønt landskap og eksotisk frukt.
Se alle reisetilbud og artikler om Silkeveien her
Luksus i Turkmenistan
Morgenen før avreise tar jeg en taxi til det fineste og dyreste hotellet i byen, der en overnatting koster rundt 2000 kroner. Det eneste stedet i byen - foruten et kjøpesenter - hvor internett er tilgjengelig.
Jeg tok på meg det fineste backpackerantrekket mitt og sminket meg for anledningen. Og kryssende fingre for at de slapp meg inn. Jeg ber drosjesjåføren parkere et godt stykke unna hotellet, da jeg på ingen måte kan gå ombord på et slikt hotell i en falleferdig rusten Lada.
Den ekstravagante frokostbuffeen er tatt. Inkludert røkt laks, ferskpresset rødbetesaft og små spandauer-lignende kaker - mens jeg suger alt jeg kan på hotellets relativt raske internettforbindelser. Ahhh ...
Innimellom må man skjemme bort seg selv og tiden min var kommet. Med full mage og nyladede batterier ble jeg kjørt til flyplassen og la snart avgårde til Sørøst-Asia og nye spennende opplevelser.
Se alle reisetilbud og artikler om Sentral-Asia her
Fin tur!
Hva kan du se i Turkmenistan? Severdigheter og attraksjoner
- Gasskrater 'Dør til helvete'
- Den rene marmorbyen Ashgabat - også stavet 'Ashgabat'
- Gypjak-moskeen
- Turkmenistans teppemuseum
- Turkmenistans uavhengighetsmonument
- Parthisk festning i Nisa
Det høres ut som et veldig spennende land !!! Jeg ønsker å gå dit. Takk for historien.
God appetitt!