Turkmenistan - det merkeligste landet i verden

Turkmenistan – verdens merkeligste land fra Ashgabat til helvetes porter er skrevet av Line Hansen.

Avgang til Turkmenistan

Turkmenistan er omgitt av naboer som Russland, Iran, Kasakhstan, Afghanistan og Usbekistan og er med Kirgisistan og Tadsjikistan en del av Sentral Asia. Landet er mildt sagt litt utenom det vanlige.

Noen få dager før jeg må krysse grensen til Turkmenistan, har ikke mitt "invitasjonsbrev" ennå gått gjennom, kunngjør reiseselskapet, som jeg har blitt tvunget til å bruke for til og med å drømme om å nærme meg grensen. Nervene begynner å presse på når en e-post endelig tikker inn med en invitasjon godkjent gjennom Turkmenistans 'State Service for Registration of Foreign Citizens'.

Neste steg er å få visum på plass ved grenseovergangen. Den gangen, den tristheten – selv om den velkjente uroen i magen kommer ved tanken på sentralasiatiske grenseoverganger. Turkmenistan er også et av verdens minst besøkte land med bare rundt 7000 besøkende per år, selv om det ligger på den berømte Silkeveien.

I mellomtiden har jeg blitt hektet opp med to australske jenter som jeg kan dele bil og guide med til vi kommer til Ashgabat. Byen er det eneste stedet i Turkmenistan hvor turister har lov til å reise alene uten guide.

Over grensen til Turkmenistan

Etter vanlig inn- og utpakking, papirarbeid og stempling her og der ved den usbekiske grensen, trasker vi langs den 300 meter lange gjørmete grusveien i ingenmannslandet som deler Usbekistan og Turkmenistan.

Ved den turkmenske grensen vil de vite om vi har med oss ​​noen religiøse bøker, i tillegg til eksplosiver og våpen. Forholdet mitt til Lonely Planet nærmer seg det jeg vil kalle et religiøst forhold – men grensevakten deler tilsynelatende ikke min sans for humor.

Selv om vi er de eneste tre som krysser grensen, tar det noen timer før vi, litt euforisk, får limt det sølvforseglede turkmenske visumet på passet.

Vår vennlige lokale guide møter oss tålmodig på den andre siden av grensen. Gå av med rasende fart langs noe som en gang syntes å ha vært en vei. Alle tre av oss må holde på håndtakene over vinduene for å holde oss ganske loddrett.

Døren til helvete finnes i Turkmenistan

Om mindre enn noen timer går solen ned. Vi besøker det berømte brennende gasskrateret midt i ørkenen, også kalt 'Dør til helvete'. Det er et resultat av russisk gassboring på 1970-tallet.

Bakken under boreriggen kollapset, og gassen som ble funnet viste seg å være giftig. Så de satte fyr på den i håp om at gassen skulle brenne av, og så var den borte. Mer enn 50 år senere brenner fortsatt gasskrateret.

Gå mot kanten

Vi laster av bagasjen ved et lite tehus like ved veien, hvor vi skal overnatte. Etter det kjører vi ut i det som ser ut som ingenting i et svakt synlig spor i sanden. Når vi nærmer oss krateret, skjønner vi hvor stort dette krateret er. Det er giga og mye større enn jeg noen gang kunne forestille meg.

Føreren kjører med direkte kurs mot kanten, og i en blanding av overveldelse og frykt for at bremsene skal svikte, skriker vi alle tre. Bare 5 meter fra kanten treffer føreren bremsen. Takk og lov, dette er vilt.

Å stå i mørkt mørke en meter penger fra kanten og stirre direkte inn i flammene er en sinnssyk følelse. Jeg har betalt godt over det normale backpackerbudsjettet for å oppleve dette, men det er verdt alle pengene og bryet.

Vi sover på tepper på gulvet. Bare våknet en gang i løpet av natten av en stiv russer som tydeligvis synes det er en god idé å holde oss tre jenter med selskap i det lille rommet. Etter en stund går han heldigvis videre.

Ashgabat – byen med verdensrekorder

Før vi ankommer Ashgabat dagen etter, får bilen en større rengjøring. En skitten bil i Ashgabat gir grunnlag for bot. Dette går ikke hånd i hånd med regjeringens ideologiske ønske om den perfekte hovedstaden.

Ashgabat har forskjellige verdensrekorder; Blant annet finnes verdens største bok, verdens største flagg og verdens største håndknyttede teppe i Ashgabat. I tillegg er Ashgabat verdens hviteste by og kanskje også den reneste.

Og ja, byen er veldig hvit. En av mange sprø oppfinnelser fra den tidligere, nå avdøde diktatoren Turkmenbashi – eller «Turkmenernes leder», som han krevde å bli kalt.

Alle offentlige bygninger er laget av marmor importert fra Italia, mens marmor for private selskaper eller leilighetskomplekser hentes fra Afghanistan.

Turkmenbashi led av massiv megalomani og satte sitt preg på byen med sine mange bisarre ideer. Gigantiske monumenter og statuer sees overalt, oftest med Turkmenbashi som midtpunkt. Jeg har samlet et lite Wikipedia-utdrag av Turkmenbashis initiativ.

Melonens spesielle dag og andre sprø tiltak

• Opera, ballett og sirkus er ulovlig
• Det er ulovlig å ha gulltenner, skjegg eller langt hår - gjelder sannsynligvis også kvinner
• Kvinnelige nyhetsankere har ikke lov til å bruke hvit sminke fordi det skal være lettere å se forskjell på menn og kvinner på TV
• På slutten av nyhetene bør kunngjørerne rekke opp hendene og proklamere: "Må hånden min bli hogget av hvis jeg skader landet mitt, og må tungen min visne hvis jeg baktaler landet, flagget eller presidenten"
• Alle TV-kanaler viser stadig en gullfarget profil av presidenten i det ene hjørnet
• Alle sykehus utenfor Turkmenistans hovedstad er stengt
• Det har vært forbudt å ha mer enn en hund eller katt
• Voldelige dataspill har blitt ulovlige i Turkmenistan
• Det er ulovlig å kritisere presidenten
• Det er bygget et ispalass for 1000 mennesker. Turkmenistan er et av verdens heteste land; Temperaturen kan nå 50 grader om sommeren. "Barna våre kan lære å gå på ski og skøyter," har lederen uttalt. Ispalasset ligger i en ørken
• Navnene på dager og måneder er endret og er nå oppkalt etter Turkmenbashi selv og hans familiemedlemmer
• Ordet "brød" er endret til hans avdøde mors navn
• Han har utropt en nasjonal høytid til ære for meloner
• Han har definert grensene for ulike aldersgrupper slik: Du er barn til du er 13, ung til du er 25, og yngre til du er 37. For å kunne kalle deg gammel må du være 85 år.
• Han har utnevnt seg selv til president på livstid.

Ashgabat: Topp polert og tom

Langs de klinisk rene fortauene er prydet med blomsterbed og arkitektoniske lyktestolper som gjør enhver dansk gatebelysning blek. Videre består en stor del av byen av bildeperfekte fontenebefengte parker, som lett kan gjøre den til et flott reisemål for en søndagspiknik. Det tragikomiske er at ingen bruker disse parkene. Det er helt tomt.

Kameraene leter kontinuerlig

Generelt er Ashgabat en veldig tom by, og du ser bare svært få mennesker på gatene. Det er en merkelig følelse å spankulere rundt i byen og bare gå forbi vakter. På den annen side er det også mange av dem, og de gjør jobben sin må jeg si.

Hvis jeg trekker frem kameraet mitt et sted jeg ikke burde, kommer det umiddelbart en vakt etter meg – wow, hvor kom han fra? – som tydelig signaliserer at jeg gjør klokt i å pakke bort kameraet med mindre jeg vil ha bråk.

Det er massevis av kameraer i gatene, og jeg glemmer ofte hvor mye overvåking det er her i landet. En dag, i et øyeblikk av lyst, hopper jeg opp på en av statuene som fyller byen, og klatrer ned fra den upassende, mens en av de australske jentene tar et bilde.

Line Hansen, du lever livet farlig – når lærer du å tenke før du handler? Vi sniker oss raskt unna, i håp om at ingen har lagt merke til min ugjerning.

Senere på uken vil jeg også motta en e-post som, i den andre etterpå, forårsaker kald svette i pannen. Jeg husker at myndighetene overvåket all kommunikasjon over nettet. Men har ikke regjeringen større problemer å ta seg av enn en uskyldig backpackers klage over dette landets særegenheter?

I tillegg til at all nettkommunikasjon overvåkes, kan nettsteder som Facebook , Twitter og mange mediesider et lukket land. Human Rights Watch beskriver også Turkmenistan som et av de mest undertrykkende regimene i verden.

Rengjøringsvanvidd i Ashgabat

I tillegg til de mange vaktene møter jeg et stort antall 'renser-kvinner', som først og fremst fyller det ellers øde gatebildet. Alle disse kvinnene har enten en spade, kost eller klut i hånden og gjør noe manuelt arbeid. 

For eksempel virker det helt sprøtt i denne høyglanspolerte og på en måte moderne byen at det sitter 14 renholderkvinner på knærne, hver med en liten svamp, i en fontene og renser flisene.

Kontrastene i dette landet er enorme. På vei til Ashgabat passerte vi småbyer, som utviklingsmessig er minst 100 år etter. Det er ingen tvil om hvordan olje- og gasspengene i dette landet fordeles.

Asosial i Ashgabat

Vi besøker en underjordisk innsjø som ligger 65 meter under jorden inne i en klippe der en varm kilde har sin kilde. En spektakulær opplevelse når du ignorerer duellskiten og svoveluktende vannet, men en dukkert var nødvendig nå som vi var her.

Siden flyet mitt dessverre er kansellert, har jeg fire ekstra netter i Ashgabat – hurra og tommel opp. De få russiske ordene jeg lærte i Sentral-Asia går ikke langt. Og de fire dagene holder sannsynligvis rekorden for de mest usosiale dagene i mitt liv.

Bortsett fra tyskeren Heinz, som driver forretninger i Turkmenistan, snakker jeg ikke med noen. Men til gjengjeld vil jeg ha tid til å fordype meg i de kommende månedene med reise i Myanmar og Laos.

Jeg kan føle at det er riktig tidspunkt å gå videre. Jeg begynner nå å se frem til varmere himmel, grønt landskap og eksotisk frukt.

Luksus i Turkmenistan

Morgenen før avreise tar jeg taxi til det fineste og dyreste hotellet i byen, hvor en overnatting koster rundt 2000 kroner. Det eneste stedet i byen – foruten et kjøpesenter – hvor internett er tilgjengelig.

Jeg tok på meg det fineste backpackerantrekket mitt og sminket meg for anledningen. Og kryssende fingre for at de slapp meg inn. Jeg ber drosjesjåføren parkere et godt stykke unna hotellet, da jeg på ingen måte kan gå ombord på et slikt hotell i en falleferdig rusten Lada.

Den ekstravagante frokostbuffeen er fortært. Inkludert røkelaks, ferskpresset rødbetjuice og små spandau-aktige kaker – mens jeg suger til meg alt jeg kan på hotellets relativt raske internettforbindelse. Ahhhh.

Noen ganger må du unne deg selv, og min tid var kommet. Med full mage og nyladede batterier ble jeg kjørt til flyplassen og snart av gårde mot Sørøst-Asia og nye spennende eventyr.

God tur til Turkmenistan fra Ashgabat til helvetes porter.

Hva kan du se i Turkmenistan? Severdigheter og attraksjoner

• Gasskrateret "Dør til helvete"
• Den rene marmorbyen Ashgabat - også stavet 'Ashgabat'
• Gypjak-moskeen
• Turkmenistan teppemuseum i Ashgabat
• Turkmenistan uavhengighetsmonument i Ashgabat
• Den parthiske festningen i Nisa

---

Visste du: Her er de 7 beste naturdestinasjonene i Asia ifølge Booking.coms millioner av brukere

7: Pai i Nord-Thailand
6: Kota Kinabalu på Borneo i Malaysia
Få nummer 1-5 umiddelbart ved å melde deg på nyhetsbrevet, og se i velkomstmailen:

Registrer deg for nyhetsbrevet nå og få en gratis e-bok, reisetips til dine favorittdestinasjoner og vinn reisepremier

Nyhetsbrevet sendes ut flere ganger i måneden. Se vår datapolitikk her.

La dette feltet stå tomt hvis du er menneskelig: