Bishkek - en trompettur i fjellene i Kirgisistan

Bishkek - en trompettur i fjellene i Kirgisistan er skrevet av Line Hansen

Bishkek, Kirgisistan

De vanlige flyplassmengdene, høytlystede taxisjåfører og jakten på lokal valuta fra en fungerende minibank møt meg kl 5 om morgenen i Bishkek, Kirgisistan. Da er jeg i gang, tror jeg, spent på hva som venter på den andre siden. Hvordan ser folk ut? Er de vennlige? Hva spiser de? Hvordan er husene? Gatene?

Siden gatebelysning er 'en by i Russland', det var ikke mange inntrykk jeg klarte å gjøre på turen inn til byen.

Sjåføren stopper foran en mørk bygning på en delvis asfaltert vei. Ingenting jeg kan se ser ut som et herberge, og jeg vil heller bli i taxien enn å begi meg ut i den svakt opplyste gaten.

Når jeg kommer veldig nær bygningen, ser jeg et lite skilt som indikerer at dette er et herberge. Hurra! TAKK taximann og beklager at jeg ikke tok ordet ditt for gode varer.

Sovjetiden har satt sitt preg på Bishkek og dets folk

Bishkek er en kjedelig fargeløs by. Utvilsomt har sovjettiden satt spor. Den ene grå betongbygningen etter den andre danner de travle veiene. Skiltingen er selvfølgelig skrevet på kyrillisk, noe som setter meg og mitt latinskrevne kort på prøve.

Etter å ha mistet meg 3 ganger på en halv time, lurer jeg endelig et passende system: Hvis det er omtrent like mange bokstaver og minst to av vokalene ser like ut, er det stor sannsynlighet for at veien og kartet stemmer overens.

Befolkningen er en blanding av mennesker med russiske og kinesiske / mongolske egenskaper, og du må smile ganske vedvarende for å få et smil tilbake. Ved første øyekast virker folk litt likegyldige overfor en, og man kan bevege seg mer eller mindre anonymt på gaten.

En måneds reise i Stan-landene

De følgende dagene blir brukt på å forberede neste måneds tur til Stan-landene: Kirgisistan, Kasakhstan, Usbekistan og Turkmenistan. Det går raskt opp for meg at min ikke-eksisterende forberedelse for Stanners treffer som en nemesis.

Visum, invitasjonsbrev, skjemaer, søknader, ekstra kopier av pass, ansettelseskontrakter, passbilder, forsikringspapirer, den ene registreringen etter den andre, samt mange dollar som skal betales for de respektive forholdene. Et stort logistisk arbeid venter, da jeg her og nå må bestemme hva jeg vil ha neste måneds tid. Hvor kan jeg søke om visum til de aktuelle landene, og hvor kan jeg krysse grensene mellom landene?

Visa sirkus

I noen land tar det opptil 3-4 uker å få godkjent visum - hvis du får visum! Så prosessen skal starte med en gang. Jeg får planlegge turen min og sette i gang noen av de lange byråkratiske formalitetsprosessene. Gab, gab. Det kalles sannsynligvis planlegging. Ikke min slags reise! Men spesielt en nødvendighet her hvis jeg ønsker det beste ut av Sentral-Asia.

På vandrerhjemmet mitt kan jeg fort ane at andre reisende også er frustrerte over dette visumsirkuset. En tysk backpacker venter på den 12. dagen på sitt usbekiske visum. Han sier at en direkte uvennlig og autoritær tilnærming til turister ved ambassader og konsulater absolutt venter på meg. Super! Vi er sannsynligvis litt bortskjemte i virkeligheten som danskere. Med vårt Schengen-pass er det det stykke kake å bevege seg rundt i mer eller mindre det meste av verden uten de store problemene.

Da min mumling over byråkratiet hadde avtatt, prøvde jeg å snu ting litt på hodet. Ok, jeg er turist her i landet deres. Jeg snakker ikke russisk. Og i det store og hele er jeg ganske mye på vei. De har sitt system, sine regler, deres rettferdighet. Jeg tror; godta det og gi dem et ekstra smil når de ser på deg med et "trinn-turist-blikk" på ambassadene - kanskje det er litt lettere da.

På en eller annen måte hjalp det, og jeg har fått mer sjelefred når det gjelder systemene deres. Nok en gang har jeg blitt bekreftet at forberedelse av og til kan ha sine fordeler.

Høyre ratt og høyrekjøring

Charlotte kom noen dager senere og planen var å kjøre rundt den store fjellsjøen Issyk-Köl.

Bilen ble overlevert av to russere som snakket gebrokkent engelsk, som selvfølgelig krevde underskrift på den russiske leiekontrakten. De forklarte at vi kunne miste det maksimale innskuddet på $300 hvis bilen brøt sammen. Da så! Det kommer vi nok til å legge til på engelsk i kontrakten hvis det skulle komme til det. Vi fikk bilen billig på grunn av høyrerattet – til tross for høyrekjøring. En Honda Fit, viste det seg. 7000 kirgisiske penger tilsvarende 750 DKK for 8 dagers leiebil. Et kupp uten like.

Av går det neste morgen i vårt lille trykk. Det med skala var ikke noe vi la mye vekt på. Det er akkurat der på kartet. Vi er ganske sikre på hvor vi skulle kjøre, men vi har ikke beregnet verken min eller Charlotte's ubarmhjertige trang til å ta bilder av de naturskjønne omgivelsene for hver kilometer vi beveger oss fremover. Kaffe / tissepauser og 2 ganger møte med det kirgisiske politiet er heller ikke tatt i betraktning.

Første gang vi er innom milits vi kjører Plan A, som viser seg å være ekstremt effektiv. Jeg har tydeligvis (!) kjørt for fort, og betjenten viser et gammelt, utslitt kamera som viser meg i Hondaen i 74 km/t, hvor du har lov til å kjøre 60. Oops!

Plan A består rett og slett av å leke dum blond turist som ingenting forstår (ikke engang ordet STRAFF), som han nevner flere ganger. I beste hundeøye-stil etterfulgt av "beklager, forstår ikke", et lite blunk og smil gir betjenten til slutt opp og vinker oss bort. JA mann, nå vet vi hvordan vi skal rulle det!

Et møte i Bishkek med myndighetene

Mindre enn en time senere blir vi igjen vinket til siden. Ikke noe problem - vi har Plan A! Denne gangen fungerer ikke plan A. Ikke i det hele tatt. Den svært insisterende betjenten beordrer meg ut av bilen og inn i en politibil lenger nede i veien.

Det er +100 kg i bilen. Russisk utseende offiser som åpenbart har fått æren av å gjøre sin plikt fra innsiden av den varme bilen fremfor ute på veien i 8 graders kulde. Han ser sint på meg og nesten roper inn i hodet mitt: «MEG! HODE! POLITIET! OFFISER! KYRGYZSTAN!" Deretter blir det stillhet.

Selv om jeg er på vei igjen, er situasjonen i hodet litt semi-komisk. Jeg vurderer et kort sekund å svare med “ME! HODE! PHYSIO! DANMARK! ”, Men angrer heldigvis. Hans velkomst i politibil følges av “DU! BETALE! AVSTRAFFELSE!". Vel, rolig buffeer. Jeg antar at vi kan snakke om det.

Han skriver 500 på et lite papir, som tilsvarer 60 danske kroner. Hmm, jeg tygger litt på det, tar pennen og skriver 300. Han nikker bekreftende, jeg betaler boten min og får lov til å la bilen stå. Ok, så vi har Plan B: Forhandle pris og bestikk!

Klokken ender opp med å bli nesten 21 før vi når målet. Litt laissez-faire-reise har lagt seg i det, og ved nærmere ettertanke går det opp for oss at det hadde vært smart å bestille et sted å sove på forhånd. Det er ikke fordi det er mange vandrerhjem i denne forlatte byen.

Min utdaterte utgave av Lonely Planet viser seg å komme oss til unnsetning, da en av våre mange telefonoppringninger til ulike overnattingssteder (med ugyldige telefonnumre) til slutt lønner seg: «Gå til supermarkedet, noen henter deg».

Hjemmeopphold og matrett i Bishkek

Vi blir deretter i en fantastisk hjemme hos en vennlig og imøtekommende familie med en mor som har det vakreste fine ansiktet, skjerf rundt hodet på tradisjonell måte og i evig sunn trav. Ingen tvil om at hun vil ha oss vel! En hjemmeopphold er en fin måte å oppleve hvordan en familie på disse kantene fungerer. I tillegg får du servert lokal mat og får innsidekunnskap om området. Det var helt perfekt, og akkurat som det skulle være.

Vi får servert varm suppe, sauefettklumper, te og også 3 boller med forskjellig syltetøy. Litt morsom komposisjon synes jeg, men du går ikke av veien for en jam-mat etter en lang dag på farten. Jeg blir kjørt ned mye snacks og kan ane at søsteren i familien ser litt rart på meg. Syltetøyet er tydeligvis ment for å komme i te, og knapt noe du sprer i tykke lag på brødet. Jepp, vi lærer hver dag.

De neste dagene er med besøk til ørnejegere, ridning, overnattinger i en yurt (nomadtelt), og ulike omveier opp i de enorme snødekte fjellene, som, uansett hvor du ser, danner bakgrunnen.

Se reisetilbud til landet herfra Panorama Travel

Fantastisk frihet i Bishkek og resten av Kirgisistan

Vi er helt tapt for den vakre naturen. De varme høstfargene har allerede gjort sitt inntog, og de grønne sommerfargene har mange steder blitt erstattet av brunlige, rødlige og gulaktige nyanser. Om natten er temperaturen under frysepunktet, og investeringen i hatter og hansker i Bishkek viser seg å være et lurt grep.

Vi kjører langs små svingete fjellveier, og ofte stopper vi for en flokk hester, geiter, sauer eller kyr som krysser veien. Den lille Honda Fit føles riktignok enda mindre, fanget mellom 50 oksekalver hver med en kampvekt på 1 tonn.

Vi må imidlertid innse at den lille Honda Fit ikke er en super off-road maskin. Uansett hvor mye vi tror på det, må vi snu flere ganger på grunn av Hondas (u) evne. Vi er imidlertid enige om at det er en fin måte å oppleve, og det gir stor frihet å ha din egen bil (selv om en 4WD sannsynligvis ville ha vært et bedre tilbud) knopp.

Charlotte og jeg ble kjent med hverandre gjennom DBK - The Travellers 'Club. Charlotte er en slik jente som umiddelbart fanger oppmerksomheten. En jente som har noe på hjertet.

Les mer om Kirgisistan

Verdien av en god reisekamerat

I kombinasjonen av litt for mye vin, sangen “Volvo B18” og godt selskap for DBK-fest i sommer, oppsto ideen om å kjøre rundt i Kirgisistan i en leid bil. Sånn ble det, og hvor glad jeg er! I tillegg til noen utrolig begivenhetsrike dager utviklet vårt forhold seg fra et godt bekjentskap til et dypere vennskap.

Det var mer regelen enn unntaket at frokosten tok noen timer fordi de lange samtalene våre ikke kunne ta slutt. Alt fra Palestina-konflikten, familie, reisesnakk til forhold (eller mangel på det) ble snakket om, diskutert, snudd. Vi har samme tilnærming til å oppleve og reise, begge deler en stor nysgjerrighet, og vi nekter begge å savne noe i vår vei. I det store og hele jobber vi bare godt sammen som reisefølge.

Vi fikk også raskt tak i rollefordelingen i bilen - Charlotte er sjåfør og jeg er GPS / DJ. (Charlotte gjorde meg også oppmerksom på at lyset til bilen ikke skulle forveksles med viften, og at den katastrofale blitsen er den enorme røde knappen, som raskt forsvinner i mengden blant alle de små svarte knappene!)

Jeg er helt overbevist om at dette ikke er siste gang de to Medina-sangtruntene her har vært på tur sammen. Ser frem til nye eventyr.

Virkelig god tur til Bishkek og resten av Kirgisistan!

Klikk for å se andre spennende reisetilbud til Asia