Tropiske øyer Berlin
RejsRejsRejs » Reisemål » Asia » Filippinene » Gjest på Anaconda på Filippinene
Filippinene

Gjest på Anaconda på Filippinene

Filippinene - sjø - reise
Bring Line rundt de filippinske øyer som gjest ombord på båten Anaconda. Det ble en helt uforglemmelig reise.
Tropiske øyer Berlin

Gjest på Anaconda på Filippinene er skrevet av Line Hansen

Malaysia - Kuala Lumpur - By - Reise

Den kaotiske ankomsten til Filippinene

Turen fra Kuala Lumpur inn Malaysia til Puerto Galera i Filippinene blir en av de litt lange med mange skift underveis. To tog, et fly, tre busser, en ferge og til slutt de siste hundre meterne i en oppblåsbar båt ut til seilskipet Anaconda, hvor jeg skulle være gjest, og som ligger for anker utenfor den lille sjarmerende byen Puerto Galera .

Selv om etter ankomst i hovedstaden Manila er litt rystet etter nattflyet mitt, det er rett og slett fantastisk å havne i et slikt kaos som Manila en gang er. Et dytt og båten, eselet og maset og folk overalt. Kontrasten til de polerte skyskrapene, dresskledde forretningsfolk og strømlinjeformede kjøpesentre i Kuala Lumpur er slående.

God morgen, og så vises dagen i bevegelse. Jeg elsker det - altså kontrastene. Ikke forstått som det ene er bedre enn det andre, men kontrasten mellom hvordan land nå fungerer.

Det er fascinerende, forlokkende og gir evig næring til å oppleve nye verdener. På samme måte ser følelsen av å dumpe inn i det som for utenforstående ser kaos, støy og uorden. Når du har kommet deg litt, tatt noen pust og kastet deg inn i det, så er det at kaoset på en merkelig måte gir mening. Organisert kaos.

Trafikken er gal, men den fungerer. I høy hastighet snurrer alt med hjul på hverandre i angstfremkallende manøvrer. Det hadde aldri gått til København - det ville ende i en enorm katastrofe.

Vi har et felles regelverk hjemme, og vi overholder det mer eller mindre. Det fungerer for oss. Her borte er det ingen vanlige spilleregler, og folk tilpasser seg det, og derfor fungerer det. Jeg tror. Eller kanskje jeg bare ikke jukset systemet - det er også veldig tenkelig.

Det er vilt at verden kan være så annerledes etter bare noen få timers flyging. Det er imidlertid ingen tvil om hvor jeg er best. Stemningen avtar ikke etter at jeg setter meg på buss nummer to i Manila, hvor jeg knapt klarer å kaste bagasjen og kroppen min i den småhjulsbussen.

Og hva møter meg der i bussen klokka sju om morgenen? Tonene til Michael Learns To Rock blaring fra bussens semi-karaoke-system. Selv om jeg er borte, føler jeg meg fortsatt hjemme. For jeg kan faktisk synge, ha! I motsetning til resten av busspassasjerene ...

Og nei nei, det er ikke bare hyggelig summende bakgrunnsmusikk; har blitt fullstendig sparket opp til et nivå som ville gjøre den grønne konserten i Valbyparken blek: “Jeg er ikke skuespiller, jeg er ikke stjerne, og jeg har ikke engang min egen bil ”...

De øredøvende tonene i musikken gjør at jeg kan synge så høyt jeg vil, uten at noen på faktabasis kan vurdere hvor langt fra tonene jeg treffer og dermed stille meg ut av bussen. Til melodiene til tenåringsgudene mine, ser jeg Manillas morgen myldrer ut av vinduet mens bussen suser sørover. Spent på hvordan neste måneds tid vil gå når jeg ankommer Puerto Galera og går ombord på Anaconda som gjest.

Nyhetsbrevet sendes ut flere ganger i måneden. Se vår datapolitikk her.

Puerto Galera- Filippinene, gjest - reise

Det vandrende multiverktøyet

Jeg er klar for livet som gjest på det lille fortøyningen i Puerto Galera når jeg ser Jan, eller "kapteinen" komme seilende mot meg i gummibåten. Den nakne magen, tatoveringene som dekker overkroppen, gullringen i øret og korallkjedet fullfører kapteinens utseende.

Jan har seilt rundt i verden i mer enn 12 år med sin 48 fots egenbygde seilbåt. Et skikkelig skip med god plass. Eller det vil si at den en gang var der. Alle tenkelige hull og luftrom er brukt til lagringsplass.

Men det er klart at med en båt som hjem, er alle hullene godt fylt. Tenk deg at et verksted, vinkjeller, bibliotek, bod, fryser, stue, kjøkken, loft osv. Må monteres i en båt. Med nye lagringsplasser som dukker opp hele tiden, er vi sikre på at vi et sted på Anaconda kan finne en glemt gjest.

På samme måte må det være alt på båten for enhver tenkelig situasjon hvis noe må løses. Og det må nesten alltid være der. I det minste har jeg ikke på noe tidspunkt sett Jan, der han ikke bare er i ferd med å fikse noe, og som oftest fikser flere ting på en gang. Ja, det skal være det når det serveres solnedganger, men ellers ikke ...

Å fikse ting spenner over et veldig bredt spekter på Anaconda. Det kan være alt fra å demontere en motor og montere den på nytt, sveise, sy, smøre og rengjøre til å bare gi noe som ikke fungerer, et slag med en skiftenøkkel, som imidlertid også ser ut til å være plan A i forbindelse med problemløsning. Etter å ha seilt på Anaconda har jeg lært at det faktisk oftest fungerer. Spesielt selvkontrolleren reagerer godt på slag.

Når du, som Jan, bor på båten din, må du vite alt. Og det kan han. Selv om jeg ikke har sans for båter, skal det ikke mye oppfinnsomhet til å se gjennom at Jan er mannen som vet ALT om båter og på det grunnlaget kan fikse alt på båten. Han er sjømann, ja absolutt, men også et vandrende multiverktøy med evig oljeflekkede fingre.

Kaptein - Puerto Galera, gjestereise

Registrer deg som gjest på Anaconda

Jeg legger ut på Anaconda, som ligger for anker noen hundre meter ute i bukta, får meg installert i hytta mi og hilser også på skipshunden Oskar - eller bare Okker, som vi kaller ham. Det tar mindre energi å uttale, og som gjest på Anaconda ønsker vi å gjøre livet enkelt for oss selv. Energiøkonomi vi går opp mye.

Dette betyr at vi lager en dyd av hvordan vi kan konsumere minst mulig energi på en hvilken som helst oppgave.

Simon har allerede seilt på Anaconda i tre måneder, og det vil dermed være han som blir offer for våre tusenvis av spørsmål i en mild strøm de første dagene. Heldigvis er Simon god ettersom dagen er lang og svarer tålmodig og hjelpsom når han for syttende gang forklarer hvordan isbiter lages, hvor kaffefiltrene er, hvor du slår på gassen og hvordan ovnen fungerer, som ingen av oss virkelig lært selv etter en måned om bord.

Det var noe med en kalkpresse som må sitte i en klype samtidig som du trykker på et bestemt sted, får noe til å si klikk og deretter setter fyr på gassen på et hemmelig sted inne i ovnen, mens du balanserer svinesteken eller hva det nå er, du har kastet deg over ved å lage matprosjekt og selvfølgelig pass på å ikke brenne deg selv. Rett og slett umulig.

Jeg synes det er en kunst, og enhver gjest som registrerer seg for Anaconda, bør motta en pdf-fil på forhånd som tar for seg emnet “Bruke ovnen i Anaconda”. Simon er en slik som har en smittsom avslappende aura. En mester i ro, lur og bestefar.

Det er derfor også han som kjenner de nesten 20 forskjellige stedene på båten, hvor du kan bruke forskjellige pute- og puteformasjoner for å gjøre deg til en god lur når du hviler. Eller som Simon hevder; han mener'.

Simon tenker mye. Det meste av dagen faktisk. Det vil si når han ikke drikker kald kaffe, fordi "det er synd å kaste kaffe ut", som han sier. Simon har en køye ute på verkstedet, men siden verkstedet mer eller mindre har okkupert køya, sover han på dekk i sin høyt elskede hengekøye, som for hver dag som går taper en streng eller to. Det er bare et spørsmål om tid før Simon ender opp som en kamikaze-gjest.

solnedgang - Filippinene - Reise

Stekt svinekjøtt og solnedgang - det søte livet som gjest

Den første natten etter Puerto Galera utmerker kapteinen fra 'pantry'. I følge seileksikonet brukes ordet "pantry" om kjøkkenet når det er en del av et annet rom, mens "bysse" brukes når kjøkkenet er et lukket rom. Viktig bare for å få konseptene på plass ...

Først står solnedganger på menyen i form av Piña Coladas, mens vi nyter synet av den vakre solnedgangen over bukten. Det blir fort klart for oss at solnedganger er en viktig del av livet her på Anaconda, som ingen ser ut til å ha noen innvendinger mot. 

Så er det på stekt svinekjøtt og persillesaus, som til slutt tar prisen på det mest danske måltidet jeg har spist de siste sju månedene. Det smaker kjempebra, og jeg spiser langt mer enn godt. F *** det smaker GODT!

De neste dagene som gjest blir brukt på å forberede Anaconda for de neste tre ukene med seiling, der vi ikke har mulighet til å fylle på og få bensin og vann. Proviantering må vise seg å være en opplevelse i seg selv.

Simon og jeg drar til markedet for å handle frukt og grønnsaker. Det vil være noe av et prosjekt, og siden det er umulig for oss å dra mer, går vi til supermarkedet for å møte de andre. Simon installerte med frukt- og grønnsakssekkene ute mens jeg jaktet på mannskapet.

Midt i supermarkedet ser jeg Jesper og Bob stå helt desorientert og se forvirret ned på de tre vognene som Jan fyller opp. Når Bob har hentet fem liter melk, kommer Jan tilbake med 15 ekstra.

Når Jesper har hentet to smørpakker, kommer Jan tilbake med seks ekstra. En boks rom suppleres med mange ekstra bokser, og vi burde kunne lage solnedganger nå for det meste Filippinene.

Men Jan har prøvd det tusen ganger før, og vet om noen hvor mye å handle inn for seks personer på tre uker. Det er sinnsykt mye. Så mye at Jesper, Bob og jeg ikke bidrar til så mye annet enn å stå og le over de helt enormt stappede vognene, som er stablet på en måte som vil gi enhver blokk større mester grunn til bekymring.

Kvitteringen, som vi mottar etter en halvtime i kassen, er omtrent en og en halv meter lang og burde vært lagret i evig minne. Avreise klokka to trehjulssykler med proviant ned mot vår stakkars lille snusket, som virkelig blir satt på prøve. Men den klarer det, og det gjør også klargjøringen.

Sunset - Filippinene, gjest - Reise

Første natt på båten

Den første natten siden Puerto Galera. Det er flott å sove om bord. Sovner mens du stille gynger i søvn til lyden av bølger som krasjer mot skroget på båten. Stjernene skinner sterkt og månen skinner inn gjennom luken i topphytta.

Det er varmt, litt klemt og litt fuktig, men det spiller ingen rolle, for alt i alt er det fantastisk. Fra øvre køye sliter Bob litt mer med å få den nødvendige mengden oksygen, og det høres periodisk bekymringsfulle gispende lyder ovenfra.

Imidlertid må det også sies at Bob har et generelt oksygenproblem. Spesielt under overflaten, der han liker å tømme en tank på et kvarter. Luft- og oksygensituasjonen fører også til at vi vekselvis veksler på dekk for å ventilere.

Til gjengjeld gir det en en unik mulighet til å sitte i mørket i sin egen lille boble og være litt alene i stillheten og bare se på stjernene og føle seg utrolig privilegert over dagen i går, dagen i dag, øyeblikket, til stede og dagen i morgen, hvor det hele utspiller seg igjen. Wow, jeg elsker dette seilingslivet og det å være gjest.

Det er kult at vi er to jenter om bord. Da kan vi av og til gå på små utflukter, jentete, fange blekksprut, kose på små babyskilpadder og bli gal med selfie-øyeblikk når testosteronnivået på skipet blir for høyt.

Når min gjest Savannah spiser Nutella om morgenen, går hun inn. I Savannahs optikk betyr dette at det på et sted ikke må være noe synlig brød når Nutella spres. Dette betyr også at halvparten av Nutella havner enten på fingrene eller i hodet.

Når jeg først har fått barn, vil jeg ha en datter som Savannah - verdens vakreste spretter!

Se alle de beste reisetilbudene her

Turtle - reise

Sjømannshow og rom og cola

De neste ukene tilbringes med seiling fra en vakker bukt til en annen, hvor vi er forankret hver natt. Noen ganger kan vi snorkle i land, og andre steder er det bare bergarter som omgir oss.

På en av de små øyene gir den lokale ranger oss lov til å lage bål på stranden - sannsynligvis med håp om en flaske rom i retur, som han selvfølgelig får. På de veldig små øde øyene er det ofte noen få landvoktere som holder øye med øya og med en flaske rom i vente.

Vi seiler vekk i jollen med alt som skal brukes til bålbegivenheten: Bakte poteter, fisk i tinfolie, rødvin, rom og cola og ikke minst hollandaisesausen, som er i kasserollen. Nei, her mangler ingenting.

Med en machete tilbereder Jan kokosnøtter og fyller dem med alle slags gode små sterke ting som kommer fra baren; veldig autentisk og sinnsykt koselig. Vi spiser den ildtilberedte gourmetfisken og nyter rødvinen.

Den lille høyttaleren og iPad satte stemningen med Kim Larsen og forskjellige sjømannssanger, men mens rom og cola helles ned, er det ingen som merker at tidevannet har falt dramatisk. De første 100 meterne mot båten stikker korallene opp i vannet, og vi må derfor gå ut gjennom de skarpe vekstene, noe som er lettere sagt enn gjort.

Skoene våre sitter fast i korallene, folk tumler rundt og vi kan ikke se noe. Det hele blir litt kaotisk, og promillen hjelper ikke akkurat situasjonen. Status neste morgen for oss alle er forskjellige korallrev på ben og armer. I tillegg et par tapte sko og en håndfull kråkeboller som har lagt seg i Simons hånd.

Okker var tilsynelatende den eneste som kom gjennom natten og rodde ganske uskadd. Oker er litt som Simon; bra som dagen er lang og hviler utrolig mye. Oker er bare litt dummere og kan komme til å ligge i vannet i timevis og vente på at noen skal åpne luken slik at han kan komme seg på båten.

Ikke engang en liten bark, kan han forestille seg, ville løse problemet hunden over bord. På samme måte krasjer han febrilsk rundt på båten og stirrer ut i ingenting når han blir spurt om det er delfiner? Han hopper på den HVER gang, og det gjør det ikke mindre morsomt.

Oker må ha det beste hundelivet i verden. Han får 'Laughing Cow Madder' om morgenen, ofte en rugbrødhakker med rester av torskerogn til lunsj, og om kvelden er det alltid en biff eller mørbrad til overs for ham. Når jentene er alene, blir han bortskjemt med Oreos og pølser, men det er en hemmelighet mellom Savannah, Ochre og meg.

Finn flyreiser til Filippinene her

finn et godt tilbudsbanner 2023
ombord - Filippinene - reise

Morgendykk med skilpadder - det søte livet som gjest

Skilpadder, revhaier og eksotiske fisker i alle tenkelige farger omgir meg i det krystallklare vannet. Kapteinen vår Jan er foran meg, men jeg må slite litt for å henge med i tempoet. Jan har 4-5000 dykk bak seg, og det er tydelig å se det hele havet både under og over er lekeplassen hans. Klokken er 7 om morgenen og for mindre enn 15 minutter siden lå jeg og sov i køya.

Nå er jeg på 28 meters dyp og er i ferd med å bli verdens beste tenkelige morgenbad. Flere ganger kommer vi veldig nær de store havskilpaddene, som med sitt store skjold inviterer deg til en vandring gjennom vannet. Etter litt overveielser tar jeg mot og tar tak i hver side av skilpaddeskjoldet.

Jeg føler den enorme kraften som skilpadden beveger seg med gjennom vannet ved hjelp av vottene. Livet under vann er som å gå inn i en helt annen verden. Når et dykk bare er fantastisk og alt spiller, kan det lett føles halvt drømmende og eventyrlig. En verden der noen sanser blir satt ut av spill mens andre skjerpes.

Fargene er klarere enn over vannet. Øynene er sinnsykt oppmerksomme og søker kontinuerlig. Den vektløse følelsen når korpuset beveges uanstrengt i alle slags stillinger, som knapt kan gjøres over vannet, er fantastisk. Det er en merkelig vanedannende stillhet der nede.

Bare den rumlende lyden fra regulatoren når luften blåses ut gjennom munnen, trekker tankene tilbake til virkeligheten. Det er veldig fredelig og kan i noen tilfeller føles helt meditativt. Følelsen av å være til stede oppstår helt av seg selv.

Reisetilbud: Den ultimate strandferien på Filippinene

Filippinene - hav, solnedgang, gjest - reise

Den første sjøsyken

Den siste strekningen som gjest hos Anaconda vil også være den lengste. Strekningen skal bringe oss av Filippinene til Hong Kong, der vi skal gå fra land, og Anaconda vil ha intensivbehandling i en måned, der de nye seilene, som er klare i Hong Kong, skal legges på.

I dagene frem til avreise herjet Sør-Kinahavet av en tyfon, som vi tålmodig må vente på å drive over, så vi blir spart det verste av etterspillet. Den første dagen på sjøen er det jeg som har matlagingsjobben.

Siden sjøsyken min har oppført seg ekstremt eksemplarisk gjennom hele turen, er det derfor umiddelbart ingen grunn til bekymring. Når mørket senker seg havet, og jeg kryper inn i pantryet for å fullføre middagen, men det tar ikke lang tid før en merkelig følelse treffer meg.

De store, men myke bølgene som treffer forfra, utfordrer balansen, og alle muskler jobber for å korrigere og tilpasse kroppen til balanseutfordringene. Av erfaring lærer du fort at du ikke bare legger en boks eller et glass bort når båten vipper slik.

Likevel skjer det hele tiden, og vi har vanligvis et par halvfylte kaffekopper som flyr gjennom cockpiten, men aldri noe som på noen måte utfordrer den til slutt avslappede stemningen som hersker på Anaconda.

Med hodet mitt begravet i gryte og mados og en balanse nerve som har gått på å drikke, må jeg til slutt hoppe opp fra pantryet for å unngå at et ekstremt upassende krydder blir lagt til retten ... Heldigvis er jeg omgitt av fantastiske medgjester som alltid klar til å overta og hjelpe i alle tenkelige tilfeller. For eksempel å hente meg i kajakken når jeg er midt i vannet og står fanget i et korallhelvete i mørket, ubevegelig, uten sko - de forsvant mellom korallene - og litt for fulle ... Takk!

Les om andre vakre øyer på Filippinene her

hund

På vakt i den mørke natten

De neste dagene forsvinner raskt i rutinene som allerede har skjedd, som uunngåelig forekommer om bord når man seiler flere dager på rad. Vi har vekselvis skift på to timer også som gjest, noe som betyr at du deretter kan slappe av de neste 8 timene før du går på vakt igjen. Ahh, hele 8 timer å hvile i - flott! Det er en vill følelse å være på vakt, spesielt om natten.

Alle ombord sover, alle lys er av, og bare frontlykten er svak når kurs, oljetrykk eller motortemperatur må kontrolleres. Ochre lyver og legger vanligvis ved siden av. Innimellom åpner han et halvt øye, vi får en liten koselig prat før han rumler igjen.

Rundt oss seiler små fiskebåter, store tankskip, lasteskip og de store blekksprutbåtene lyser opp som flytende sirkus for å tiltrekke seg blekksprut med sine kraftige flekker. Men ofte er det bare helt svart når man ser ut mot horisonten.

Sånn veldig svart. Imidlertid lyser stjernene og månen opp himmelen, og det er mer tid enn noensinne til å tenke på de lysende gjenstandene som er så uendelig langt borte. Følelsen av å være ubetydelig liten på dette havet er først overveldende, men samtidig en dristig følelse. Det er ultimate frihet og uavhengighet.

En båt kan komme overalt - aldri avhengig av en vei, et spor eller andres hensyn til hvor de skal dra eller i det minste å reise. Jeg begynner sakte å forstå mulighetene en båt tilbyr den reisende. Begrepet "utenfor allfarvei", som brukes mye i Lonely Planet's guidebøker, får en helt ny og langt mer autentisk dimensjon med båten som transportmiddel, og mulighetene for å gå - eller rettere sagt seile - dine egne veier er ubegrensede.

Klokka 4 om morgenen blir jeg erstattet av Ole, som er ombord som gjest i forrige uke for å seile med oss ​​til Hong Kong. Kurs og en kopp kaffe blir overlevert og jeg gleder meg til å sove. Simon ligger i den ene siden av "hundehuset", som toppen av cockpiten heter, og jeg krøller meg under laken med hetten trukket opp over ørene på den andre siden.

Oker legger seg under lakenet ved fotsiden, og selv om fuktigheten her midt på natten når sitt høyeste og puten er vanskelig å ligge på, er den fortsatt verdens beste seng. Ikke bare bidrar tiden på dagen til den generelle avslapningen jeg føler i hver krok og krok i kroppen min, men spesielt også den perfekte kombinasjonen av sensoriske stimuli. Lyden av bølger som styrter, lukten av båtens treverk og vannet, båtens vippende bevegelser og ikke minst synet av stjernene som fyller nattehimmelen, stiger her i et høyere samhold. Uformell ... ahhh ... søvn.

Denne fullstendige avslapningen, som jeg bare sjelden har opplevd, fyller meg de to siste dagene før vi traff Hong Kong. Det er en fin følelse å være ombord, men det tar tydeligvis tid å lære kroppen å slappe helt av, som "rett inne i beinene", som er et uttrykk vi er veldig glade for på Anaconda. Kanskje det er tull - kanskje noen vet hva jeg mener.

Les mer om å reise på Filippinene her

Ha en god tur når du drar på ditt eget eventyr som gjest - eller på en annen måte - inn Filippinene!

Om forfatteren

Line Hansen

Line startet sitt reiseliv som tenåring ved å dra på forskjellige charterferier med vennene sine, noe som startet hennes ønske om å reise. Har alltid vært drevet av stor lengsel så vel som trang til å oppleve verden, og se hva som skjuler seg i andre land. Etter tenårene har det alltid vært med en ryggsekk rundt og helst på et "lavbudsjett".

Legg til en kommentar

Kommenter her

Nyhetsbrev

Nyhetsbrevet sendes ut flere ganger i måneden. Se vår datapolitikk her.

inspirasjon

Reisetilbud

Facebook omslag bilde reisetilbud reise

Få de beste reisetipsene her

Nyhetsbrevet sendes ut flere ganger i måneden. Se vår datapolitikk her.