Landslaget: Derfor reiser jeg med fotballguttene

Landslaget: Derfor reiser jeg med fotballguttene er skrevet av Jens Andersen

Den ultimate kombinasjonen

Jeg er besatt av to ting: fotball og reise. Jeg tør knapt tenke på hvor mye av livet mitt har gått med en av de to tingene. Heldigvis har begge gitt meg de største opplevelsene i livet mitt - og ofte samtidig.

Om det er en reell besettelse det er snakk om, kan jeg ikke bedømme, men jeg kan føle veldig tydelig i meg selv at jeg får det ille, hvis jeg ikke har en reise som ligger klar på et tidspunkt i nær fremtid. Eller i det minste en flybillett et sted.

Når det gjelder fotball, blir jeg rastløs og kan ikke konsentrere meg om mye annet når laget mitt spiller. Jeg er enig med mange lag, men det danske landslaget er selvfølgelig øverst på listen. Når det er landskamp er det landskamp, ​​og da må alt annet vente.

Jeg er veldig interessert i alle idretter. Det spiller nesten ingen rolle om det er basketball eller bowling, basseng eller padle; Jeg følger det hele. Men fotball er nummer én.

Tradisjonen tro

Mange har en fast tradisjon for å gå til parken med venner eller familie, og det er få opplevelser som overgår en virkelig god internasjonal kamp hjemme i et hav av rødhvite farger og hes stemme.

Men landslaget spiller bare omtrent halvparten av kampene sine hjemme; resten spilles alle andre steder i verden. Dette er kampene jeg går etter.

Når landslagets program kunngjøres, tar det ikke mange sekundene før jeg har nesa nedgravd i kalenderen i den ene hånden og flysøkemotorer, overnattingsportaler og transportleverandører i den andre.

Hvordan komme seg fra Gibraltar til Georgien i september? Jeg aner ikke, men jeg må finne ut av det. Sånn er det bare.

Aldri alene når du reiser med landslaget

Mesteparten av tiden bestiller jeg bare for meg selv, så jeg slipper å forene reiseplaner med noen andre og kanskje gå glipp av billige eller gode billetter mens kalenderen synkroniseres. Jeg vet at jeg må dra, så jeg kan like godt bare få alt gjort, og så finner vi ut resten etterpå.

Selv om jeg reiser alene, er jeg aldri alene når det er en internasjonal kamp borte fra hjemmet. Heldigvis er det mange andre som meg som ikke kan hjelpe det heller. Terrengturer er noe man blir avhengig av, men heldigvis er ikke avhengigheten skadelig. Tvert imot. Atmosfæren før, under og etter en bortekamp er ikke sammenlignbar med hjemmekamp.

Når jeg er i den røde og hvite genseren, er jeg en del av noe større. Alle danske fans liker å ha det gøy, feste og oppleve lokal kultur - ofte på trykk - og det er alltid atmosfære for et dansk selskap.

Det spiller ingen rolle om vi stoppet spontant på et rasteplass i Rustenburg i Sør-Afrika, enten vi er fem menn på en kafé i Jerevan eller 2-3000 på en gigantisk pub i Dublin: Det blir nok et rødt og hvitt parti!

Unike reiseopplevelser med landslaget

Reise med landslaget har ført meg til byer som Elbasan i Albania, Almaty i Kasakhstan og Olomouc i Tsjekkia, til finaler i land som Sør-Afrika, Ukraina og Russland og til legendariske stadioner som Wembley, Luzhniki og Råsunda.

For en fotballnerd som meg er det ingenting større enn å gå inn på de historiske arenaene og dermed bli en del av historien. Og som reisennerd er det et privilegium å bli 'tvunget' til ellers oversett destinasjoner som Lens, Kharkiv og Saransk. Det er alltid noe spennende å komme etter, fotball eller ikke.

Det er selvfølgelig det morsomste å reise til en internasjonal kamp hvis landslaget vinner, og det gjør de heldigvis ofte for øyeblikket. Støtten fra de omreisende danske fansen spiller inn i den gode poengtimen, men felles for alle oss som reiser med laget ute på verdens bortebaner, er at resultatet til slutt bare er en liten del av et stort eventyr.

En bortekamp med landslaget kan virkelig samle folket, og jeg gleder meg veldig til å komme i gang på neste tur. Jeg gleder meg til å hilse på kjente ansikter, møte nye bortefans og føle samfunnet og euforien når laget - selvfølgelig - vinner igjen. Jeg er så klar!