Familieferie: Ta barna med på den store reisen

Familieferie: Ta barna med på den store reisen er skrevet av Pernille Smidt-Kjærby.

Et par globetrottere med barn

For et par middelaldrende globetrottere som meg og mannen min Thomas, var det nesten utenkelig å ikke fortsette å reise etter at vi hadde fått barn. Helt siden barna våre var veldig små, har vi tatt dem med ut i verden på familieturer. Det var egentlig ikke et spørsmål om vi fortsatt skulle reise, mer akkurat når og hvor.

9 år gamle Pelle tok sin første utenlandsreise Cuba da han var 6 måneder gammel. Filippa klokka 5 ble født - for tidlig - under en tur i Florida og krysset Atlanterhavet i en alder av bare 6 uker. Så man kan godt si at de er født for å reise.

Gå på familieferie med de minste

Som så mange andre foreldre har vi tenkt mye på familiereiser. Om det kunne lønne seg. Om det ville være for vanskelig, og om vi fortsatt ville oppleve noe. Spesielt i begynnelsen, der det bare var en liten baby - og senere en 4-åring og en baby - tok vi med på familietur med.

Jeg trodde fra begynnelsen at det bare var å komme i gang så raskt som mulig. Ellers risikerte vi å havne her i forstedene og lure på om det i det hele tatt kunne lønne seg, uten å finne svaret. Så vi hoppet egentlig bare inn i det. Og det er vi veldig glade for, for det kan virkelig lønne seg.

5 grunner til at du skal på familieferie

Gitt: Reise er noe vi voksne drømmer om. Det kan virke egoistisk å trekke barna sammen lenge utenlandsreiser. Men det er på mange måter utrolig givende for hele familien å reise på familieferie - selv med de minste:

- Det handler ofte om litt lengre reiser, som gir rom for mye tilstedeværelse og kvalitetstid. Også for far, som kan ha problemer med å skape et like nært bånd med barnet første året. En tur er en fin måte å glede seg over babyen på. Det er for både mor og far, hvor dere bare er dere selv og hverandre langt borte fra hverdagslige gjøremål.

- Du blir enda bedre kjent med barnet ditt - og deg selv. Man finner ut at barn er fremtredende å tilpasse seg og ikke 'går i stykker' hvis ting ikke løper akkurat slik man er vant til hjemmefra. Det viktigste for barnet er å føle foreldrenes tilstedeværelse og ro. Det er smittsomt - uansett hvor i verden du er.

- De små er veldig enkle å ta med på familietur med - i motsetning til hva mange kanskje tror. Mesteparten av tiden er de lykkelige, så lenge de sitter på fanget til mamma og pappa og får dekket sine grunnleggende behov. At den lange flyvningen er ekstra vanskelig for de voksne, det er en helt annen snakk ...

- Barn ER bare det beste isbryter å komme i kontakt med lokalbefolkningen. Når vi er på familietur, besøker lokalbefolkningen oss helt umotivert og uten agenda, bare fordi vi reiser med barn. Det er som om både vi og de har paradene litt mer nede, og det er en gjensidig åpenhet for dialog. Vi blir ofte invitert inn i private hjem. Og vi møter både anerkjennelse og genuin interesse når vi reiser med barn litt utenfor allfarvei.

- Glade foreldre gir glade barn - glade barn gir glade foreldre.

Egoistiske foreldre kontra glade barn

Ja, det kan virke egoistisk å dra en baby til Cuba hvis det er alt du ser. Men hvis barnet er lykkelig, trives og får dekket alle behov samtidig som det har mor og far rundt seg døgnet rundt, så ser jeg ingenting galt i å ta dem med på familieferier.

Enig, det er ikke bare av hensyn til barna vi reiser. Babyer og veldig små barn kunne ikke bry seg mindre hvor ens familieferie går, så lenge de bare er sammen med moren og faren. Så ja, vi kan like godt være hjemme i hagen. Og det ville ikke være noe galt med det heller.

Jeg er en sterk tilhenger av å ha ferie på akkurat den måten du slapper best av. Og så tror jeg at foreldrenes humør smitter overfor barna. Hjemme blir vi bare sinnsykt glade i lokket på å reise, og barna kan føle det.

Du har bare det gøy du lager selv

I tillegg er jeg også av den grunnleggende troen på at det aldri har skadet barn å se at foreldrene deres også har sine egne interesser og behov når de er på familieferie; ting som gjør dem lykkelige, enten det er sport, reiser eller noe helt annet.

Jeg tror det er sunt og skaper romsligere barn at du noen ganger må ignorere dine egne behov fordi det er noe en av de andre i familien ønsker. Her snakker vi selvfølgelig ikke om babyer, men litt eldre barn.

Da jeg var liten, satt sannsynligvis søsteren min og jeg i hallen hver mandag kveld mens foreldrene våre spilte badminton. Og bare tenk, vi hadde ikke en gang en iPad ...

I dag skjer det sjelden. Det er vanligvis foreldrene som forsømmer behovet for at Pipilotta Krusemynte Viktualia skal komme for å spille avtaler og sport. Og ja, det skjer her i familien også. Men på turene har vi alltid sagt "Vi er fire i familien, og akkurat nå gjør vi noe jeg eller faren min vil, og senere gjør vi noe du vil". Det er slik det er.

Les mer om Pernilles tips til babymat på reisen her!

Det må være noe for oss alle

Det må være noe for alle, og vi gjør ting for hverandre. Og slik fungerer det. Det snakker til barnas empati, og det er lettere for dem å forstå på den måten og fordype seg og delta i en aktivitet som kanskje ikke hadde vært deres førstevalg hvis de vet at "senere gjør vi noe jeg vil gjøre".

Så vi opplever faktisk ikke mye brokk hvis vi skal være litt kulturelle, eller hva dagens aktivitet nå måtte handle om.

Lær barna dine om verden

Men vi lager også noe av at de må tenke at det vi opplever er spennende. Vi bruker mye tid på å se på verdenskartet og snakke med dem om hvor vi skal og hvilke opplevelser som venter dem. For eksempel snakket vi mye om vulkaner og Komodo-drager før Indonesia-turen.

Og i forbindelse med en biltur i USA snakket vi tidligere om indianere og bjørner. I Usbekistan snakket vi blant annet om kamelvogner og Silkeveien. Jo eldre barna blir, jo flere ting kan vi spille inn. Og det er også mye læring i det, og de suger det opp.

Så ja, jeg er av den oppfatning at hvis barna ikke bryr seg hvor ferien går, så lenge de er sammen med mamma og pappa, hvorfor ikke velge et reisemål som de voksne virkelig vil besøke? Selvfølgelig, forutsatt at det også er ting barna vil synes det er spennende. Men det ser ut til at de fleste destinasjoner er, hvis du bare 'selger det' riktig.

Reisetilbud: Ta med deg til vestlige Cuba

Å reise er lærerikt for alle aldre

Det er en glede å reise med barna, og så langt har det bare gitt positive opplevelser. Vår erfaring er at ungene må reise seg rundt 4-5 år før de begynner å kunne huske noe konkret fra reisene. Men det betyr ikke at de ikke synes det er både morsomt og spennende å reise. Heller ikke at de ikke lærer mye av reisene, fordi de gjør:

De opplever andre kulturer og skikker. De ser at man kan leve og jobbe på mange forskjellige måter. At det er forskjellige religioner og måter å tilbe dem på. At ikke alle feirer samme høytid osv.

De gleder seg over gjestfrihet, raushet, glede og smil fra stedene vi reiser til - til og med stedene der lokalbefolkningen åpenbart lever i stor fattigdom. De ser barnas bekymringsløse lek og blir konfrontert med at lykke ikke ligger i materielle ting. Men derimot i samvær, vennskap og samvær.

De ser spennende dyr og vakker natur - ofte noe de ellers bare ser på TV. Og de elsker det! Vi liker å være aktive på reisene. Så det har også alltid vært naturlig at vi beveger oss både i byene og ut i naturen når vi er på farta. Nå er de så store at det kan være litt lengre turer og kanskje en kombinert løp / tur på stranden.

De nyter mulighetene som naturen tilbyr - og spesielt den gode latteren og tilstedeværelsen som delte opplevelser og aktiviteter gir oss.

Les guiden vår om hvordan du kan forberede barna på reisen her

For å komme utover kommunegrensa

Det viktigste er imidlertid at de opplever at det er stor forskjell på hvordan du bor rundt om i verden. Og at ikke alle er like privilegerte som de er. Ikke alle har et helt rom fylt med leker. Eller klær. Eller bare tak over hodet for den saks skyld.

Du kan lett få en følelse av det, selv om du ikke er veldig gammel. Og jeg tror at disse erfaringene er med på å gi dem perspektiv og lære dem empati. Før en tur rydder vi noen ganger opp for å finne noen leker for barna som ikke har noe. Og Pelle og Filippa vet veldig godt at vi gjør det fordi de faktisk kan klare seg uten disse tingene.

Alt dette bekrefter for oss viktigheten av å vise barna våre verden. Å gi dem en forståelse av hvor privilegerte vi er. Og samtidig bekrefter det også for oss at måten vi prioriterer er den rette - for oss. Og ikke minst hvor uendelig heldige vi er for at vi i det hele tatt har muligheten til å prioritere og dra på familietur.

Finn flyreiser til Miami her - klikk på "se tilbud" for å få den endelige prisen

De beste reisevennene på familieferie

I dag er barna like glade som vi når vi skal ut med sekken. De elsker å fly. De elsker flyplassen. Og de er åpne og nysgjerrige på de nye stedene vi besøker - og lokalbefolkningen vi møter. Og som de fleste andre barn, liker de også bare sol og strand.

Så meldingen fra meg er: Ta barna ut på familieferieopplevelser. De er de kuleste små reisekompisene - og de vil.

God familietur!